todo

I morgen har jeg et foredrag over teams klokken ett. Jeg skulle egentlig vært på atelieret (som ikke har internett så jeg må ta det hjemme) og snakket med husverten om det nye atelieret som han vil flytte meg til først, men jeg rekker ikke det mellom levering på skolen og foredraget, fordi før foredraget må jeg forberede foredraget og etter foredraget må jeg rett ned og hente barnet, lage middag, og så må han spise en tidlig middag mens jeg har dagens andre teamsmøte. Når det er over må han være ferdig å spise, og så skal vi på korpsøvelse. Inni der en plass må jeg har dratt ned på den lokale kjøkkenbutikken og hentet en DEIGSKRAPE, av alle ting, som min mor har klaget på og fått igjen. 

Tirsdagen er mer vanlig, men vi må pakke til vi skal dra til Oslo torsdagen (og jeg må ta en avgjørelse på det med atélier), for på onsdag har jeg vevegruppa hele ettermiddagen og da må barnet være hos svigerinne og komme hjem langt over leggetid. Men torsdag er det jo ikke skole men derimot reise til Oslo så det er ikke krise. Det er litt personlig krise at ingen kan kjøre oss på flyplassen, for jeg hater så intenst å ta taxi, men taxi blir det. 

Noen hadde kanskje tenkt at dette hadde vært en bedre dag å hente deigskrapa, men det er for langt fra ateliéret til kjøkkenbutikken.

Jeg skal jobbe litt også derimellem, men tror det blir mest ateliérstyr (kommer tilbake til det for det er jo så interessant for andre) og så er jeg så dårlig på å jobbe oppstykket. Det er vanskelig å få gjort noe som tar ti dager når man har én dag, skal reise, og så må ta de ni andre dagene senere. Forså det den som kan. 

Mannen er altså bortreist, det kom kanskje ikke så tydelig fram. Han sitter ikke og er vrang og uhjelpsom i et hjørne. 

Neste uke begynner forhåpentligvis en litt roligere periode uten deigskraper og eneansvar for korpsøvelser og vevgrupper, men sannsynligvis må jeg flytte ateliéret mitt og det er nok ikke gjort på under en uke, og det har jeg ikke tid til. Men det må jeg. 

Jeg får til alt. Men det suser i hodet.