Berlevåg

Jeg sitter her og ser på blåsten. Snøen fyker av hustakene. Akkurat den der snøføyken, når den kommer fra hustak og hjørner, får meg alltid til å tenke på Berlevåg, et sted jeg ikke er helt sikker på om jeg har vært engang. Muligens da jeg enda drev med teater og vi turnerte mye. Muligens ikke. Jeg tror jeg må ha sett en film eller noe fra Berlevåg der noen går langs en gate og snøen fyker. Det er jo ikke sånn at det aldri skjer her. Det skjer ofte her. Men Berlevåg har likevel monopol eller i det minst merkevareretten i mitt hode.

I morrest ble den generalavgjørelsen tatt at i dag kjører vi på jobb. Det er ikke så kaldt, minus 16 kanskje, men sur vind og snøfokk. Mmmmm. Kjøre. Så deilig.

Jeg har jo som alltid på longs, og det blir for varmt på jobb, men det tar sånn imot å ta den av. Jeg må sette meg ned. Ta av skoene og sokkene. Og bukse og SÅ longs. Og så ta på alt igjen. Gidder jo ikke det. Så istedet for noe som tar to minutter går jeg heller rundt resten av dagen og er for varm absolutt hele tiden. 

The Twig har mistet fem jeksler og har en sjette som er løs, han kan nesten ikke spise noen ting. Han er irritert. Og det merkes. At alle skulle ramle ut samtidig, da. Det blir suppe og hjelkokt makaroni en stund fremover tror jeg. Og å lukke ørene, det handler veldig mye om lidelsene ved å ikke ha tenner fra den kanten. Forståelig, men ensporet. 

I dag skal vi til mamma og spise cowboymat, det burde egentlig gå greit. 

Nei vet dere, nå GÅR jeg og tar av meg den longsen. Herregud.