Nå er det festival

Jeg kom meg på den middagen i går, havnet litt innerst bakerst men sammen med en kompis. Selve maten var ikke så mye å skryte av, men jeg har vært på Thon før og blitt underveldet så det var greit. Det var iallefall veldig lite av den så sånn sett var det ikke så mye å klage på i det minste. Jeg fikk en grønnsaksgryte, og antall grønnsaksbiter til sammen utgjorde nok i flate en god del mindre enn hånden min. Uten fingre. Som var bra, for de trælete bitene fra rota på kålrabien blant annet var ikke rensket ut. 

De som jobber ute med åpningsforestillingen, var nok mer skuffet, for de trenger jo mat. Men når man gir Thon en fast sum for middag for femti pers så er det klart de gir femti pers så lite mat som mulig, vil jeg tro.  

Eterpå kom de som organiserer baren bort og sa de skulle ha testsmaking på sortimentet, så da gikk vi dit. Og det var testsmaking, en liten slant av hvert som jo er oppskrift på bakfylla om man bare blir full først da, som man ikke blir på en halv centiliter alkohol egentlig, men ettersom vi hadde spist så lite og det var mange halve centilitre, gjorde alkoholen sitt. Jeg vil si jeg føler meg ganske vanlig i dag likevel. Det var ihvertfall supertrivelig og da jeg sparket hjemover var det nordlys over himmelen. 

I dag var det 12 grader på atelieret, som er bedre enn 10, men bare to grader bedre, og jeg har kuratorbesøk om et par timer og de kommer fra Danmark (fader, har glemt kjeks) og er sikkert bedre vant så jeg har vært på frenetisk jakt etter varmeovner.  Det blir litt hektisk i dag for det er både kuratorbesøk og pressevisning og åpning og jeg MÅ vaske håret for jeg ser ut som Moddi og når skal jeg få tid til alt?

Noen av greiene under festivalen skal være her, i bygget der jeg har atelier, og korridoren, som er min og som jeg vasker selv og er en del av leieavtalen min, er tatt i bruk og jeg skulle ønske jeg bare kunne være mild som en vårbris og latt folk bruke den uten å tenke mer over det, det er liksom for to kvelder, men jeg kjenner at jeg blir litt irritert. Dørkila mi er borte vekk og det står liksom pappkopper med bananskall i på tingene mine. Lyskastere utfor dørene som setter stemning, men gjør det vanskelig for meg å komme inn og ut. 

Her kunne jeg vært enkel og grei med kolleger istedetfor å bli irritert, men det er litt irritertende. De vet sikkert ikke at korridoren er min engang og at de tar seg til rette inne hos meg. Det er greit å bli sur på trailersjåfører, men ikke egentlig på kolleger synes jeg. De må få litt mer slingringsmonn. Og det finner man ikke hos meg ikke!

Jaja. Jeg kanskje heller skal prøve å forberede det kjeksfrie kuratorbesøket. Nå er det festival!