Jeg er hjemme og koker farge. På mitt første atelier i Kirkenes var det et felleskjøkken i en kjeller som ingen brukte, da gjorde jeg det der, og på mitt andre hadde jeg koketopp inne hos meg selv, og nå gjør jeg det hjemme. Problemet med den første løsningen var at noen kastet ett års produksjon (merket) (og hvem andre brukte kjelleren enn meg? det var jo bare å spørre meg hva det er) og problemet med det andre var brannalarmen. Problemet med å koke hjemme er bittebitte små- det er bare at jeg må frakte ting i forskjellig tilstand av tørr og halvkokt hit og dit. Og så lukter det litt kokt låve her hjemme. Men jeg får være hjemme hele dagen og i sted fant jeg en sjokolade i kjøleskapet. Fryktelig fornøyd.
Jeg koker fargen tre ganger. Eller jeg koker myrullen tre ganger. Jeg synes ikke det er SÅ stor forskjell i fargeintensitet mellom første og andre koking, men tredje gang er den lysere. Jeg må snart gå litt mer vitenskapelig til verks enn jeg pleier å gjøre, og kjøre noen kontrollerte tester på atelieret, for å se hvor mye jeg kan tynne ut fargen før det vises. Jeg kan fort bruke en halv liter farge eller mer på ett trykk, og da må jeg plukke og rense myrull og koke og prekevere farge, så tynning er bra.
Det hadde gått betydelig fortere med to gryter, men jeg har en gryte kjøpt på fretex som er skitten og fæl, og jeg vet ikke om jeg får gryta fin igjen om jeg koker med en av de som står i gryteskapet under benken, så enn så lenge koker jeg med én. Jeg har nok en gryte til å koke krabber i i kjelleren, men vil ikke egentlig at fargen skal lukte enda verre.
Jeg rakk ikke å plukke myrull denne sommeren, men jeg har et lager. Myrullen slipper frøene, eller fibrene da, på et tidspunkt, da er det absolutt lettest å plukke, for da slipper du å ta med hele planten hjem og renske den. Men det er ikke alltid like lett å finne tidspunktet. Men når de begynner å slippe går det to uker til alle slipper lett. Og myrull står jo alltid i myr (som gjør det forvirrende at det heter ängsull på svensk) og selv om det er mindre insekter nå som verden går under, er de som fortsatt lever, i myra. Så det er ikke en zen-aktig opplevelse og stå og plukke myrull. Nå virker jeg kanskje ekstremt naturbarnsame her som har kunnskaper om myrull og sanking og lever tett på dyrlivet, men la oss bare innse, dettte er kunnskap som ikke kan brukes til noe. Hvem andre lager trykkfarge av myrull? Dette kommer ikke til å gå i arv til etterkommerne, for å si det sånn. De kan finne ut av det selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar