Neivel da.

Det var ingen verken i min nærmeste eller litt fjernere omgangskrets (3 stk) som var i næreheten av å være like over seg som meg over at jeg ikke har brusk i knærne lengre.

Tildels var enkelte kanskje litt halvskremt over tilstanden, men jeg visste jo fra før akkurat hvor vondt jeg hadde i knærne, så for meg er jo tilstanden den samme. Kunnskapen om mitt indre er ny!

Kunnskapen om mitt indre imponerte ingen! Ved nærmere ettertanke kommer jeg vel ikke til å lage meg en plakat til å gå rundt i byen med da.  

 

I dag har vi tømt tilhengeren for kvistene av de trærne vi tok i mai engang. Det er egentlig litt tvilsomt om vi trenger henger. Vi bruker den en gang i året for å kjøre kvist opp til komposten. Vi kunne egentlig like godt hatt en handkjerre. Den er ikke i så god form, den hengeren, så noe særlig lengre enn ned til Øfas og opp til komposten er den ikke brukende til. Stor plass tar den og. 

Nå er den tom, og jeg ser hagen til naboen fra verandaen. 

Verandaen bruker jeg på å sy ládjogahpir til Tanakofta, som selvsagt har tenkt lenge og vel på hvordan hun skal klare å sette sammen den mest arbeidskrevende ládjogahpiren i Tanavassdragets historie. Trekanter skal hun ha. Forskjellige farger i pynten skal hun ha. Blonder fra Stockholm skal hun ha. Krøller på øreklaffene skal hun ha! Jesus gud. Jeg har ikke kommet lengre enn til å sy kledet klart, som ikke er så kort som man skulle tro, ettersom det betyr at hornet er sydd og limt og mye av håndsømmen er gjort. Eller. Mye er å ta i. Haha. Noe, i hvertfall. Nå må jeg forske litt videre på hvordan kledestrimlen under hornet skal formes. 

Viktig å få det med i bloggen i tilfelle en av de kanskje ti andre i Sápmi som syr ládjogahpor leser dette og vil komme med innspill. 

 

I morgen er det en slags prestart på jobb, jobbtilvenning kan man kalle det, jeg har et møte som handler om en utstilling. Torsdag begynner sønnebarn på skole, og da har jeg faktisk tenkt å ha fri to dager her hjemme før jeg begynner mandagen etter der på jobb. Det føles som jeg ryddet kontoret til ferien i overigår, men det var det ikke. Jeg tror jeg skal begynne året med noen lure tanker om hvordan arbeidsverdagen skal utformes heretter. Den friheten har jeg jo.