Ggggnrggghhhhhhh!!!

Jeg går altså med solbriller inne.
Fæbjolouss.

Det er ikke fordi jeg er gift med en koneplager, og heller ikke fordi jeg er så berømt, det er for helvettes pollen. Solbriller inne og en cardigan rundt hodet så ikke lyset skal slippe inn på siden av brilleglassene. Øynene mine er vel ikke så oppvakte og fleksible da, de reagerer på pollen men skjønner det ikke selv, siden de er programmert til å regaere på lys, så når de får for mye pollen tror de at det er lys det er for mye av.
Sukk.


Og i går hadde jeg sånn hjemlengsel at jeg gråt.

Og snart stikker the Stig hjem til Kirkenes og her sitter jeg med det fantastiske stipendet mitt og vansmekter i min ensomhet.

Og jeg har en senebetennelse som ikke gir seg.

Og alle de andre stipendiatene, som går og fniser av meg fordi jeg går rundt med solbriller inne og cardigan på hodet, de har dratt på seminar sammen. Og det kunne jo jeg også gjort, hadde jeg ikke vært så korka at jeg trodde at seminaret var i Sao Paulo. Det er det ikke. Det er OM en begivenhet i Sao Paulo. Og nå har jeg gjort andre avtaler. Og nå har alle det kjempegøy uten meg.

Og jeg går med solbriller inne. Og har hjemlengsel.
























Bustete på håret er jeg visst også.
Cardigansveis.

bæslus

Senebetennelse, pollenøyne og hjemlengsel.

Uslåelig kombo.


Muh muh muh.

så-meren er kårt!

Skjønt nå som jeg befinner meg på sydligere breddegrader synes jeg egentlig den er ganske lang.
Men likevel for kort. Aldri fornøyd.

Og det er fordi jeg har fremtidig hjemlengsel. Jeg vil ikke hjem akkurat nå, (30 pluss! Æ hadde daua!) men jeg vet at etterom sommeren går, kommer jeg til å bli helt syk av hjemlengsel. Og i år er alt snudd bak&fram og opp-ned og det blir nok ikke hjemmeværing på meg.
Normalt skal jeg være hjemme tre måneder. I fjor var det to uker. I år blir det kanskje ingenting.
Og det er feil.

Jeg vil faktisk ikke ha det sånn. Vel har jeg kjøpt leilighet i feil land, i påvente av at jeg skal få råd til å flytte hjem, men nå ble det uforutsett vanskelig å komme seg hjem bare en liten tur. Heldigvis bare av gode grunner. Fine stipender og artige oppdrag.
Men likevel. En sniksørifisering av meg selv.

Jeg vil hjem.
Jeg vil være på hytta med the Stig i ukesvis i strekk og dra på fisketur med pappa og grille på verandaen til mamma. Og jeg vil plukke bær. Og jeg vil ha midnattsol. Og jeg vil treffe slekt&venner og jeg vil gå på puben og jeg vil være vanlig menneske og ikke hun der som ingen skjønner hva sier.
Men det kanskje må bli til neste sommer.






Kan man dø av å ikke få plukket multebær?

I gjenge

Vinteren er tilbake. Brått. Som om den aldri har vært borte, sommeren var bare noe vi drømte ihop sammen, dette er et vintersted, nå er vi t...