Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Hæ?
Jeg legger til min milde forvirring merke til at hele to stykker har trykket på fåsebilde-knappen i forrige innlegg. Hva er det dere vil se bilde av? En vegg? Som ikke er bygd?
sveEEEErje!
Jeg har jo et ateljé i Sverige. Bare at jeg har det ikke, for jeg er jo ikke der, så jeg har leid det ut. Nå vil ikke leieboeren være der mer, for det er så mye bråk fra naboateljéet, som er et dansestudio.
Dette har det vært litt styr med. På to måter. Jeg vil ha det lydisolert. Og jeg har betalt administrasjonsavgiften for fremleie.
Lydisoleringen er styrete fordi jeg først fikk beskjed om å hente inn et tilbud fra en snekker, og det gjorde jeg, en snekker jeg har gått i klasse med som dessuten er interiørarkitekt. Han hadde noen forslag. Og en pris. Så ville styret i ateljéforeningen heller bruke snekkere som leier ateljé på huset, og det er jo greit.
Og de ville bygge en skråstilt vegg. Inne hos meg.
Eh. Det er jo ikke jeg som bråker. Men snekkerne har for seg at det er lydisolerende. Jeg, som er interiørarkitekt, men egentlig aldri har jobbet spesifikt med lydisolering, bortsett fra ett og annet obligatorisk kurs, har det for meg at skråstilte vegger er noe som reduserer ekko. Jeg er ikke plaget med ekko, jeg er plaget med dansestudio. Men snekkerne sier jo, og jeg tenker mitt, og det spiller egentlig ingen rolle for nå har de blitt enige om å isolere fra dansestudioesiden, men med en skråstilt vegg, selv om danserne heller ikke er spesielt plaget med ekko, og det spiller heller ingen rolle, for danserne har nå fått litt panikk og synes dette går alt for fort. Hvorfor er det så travelt, lizzm?
Jo, det er travelt fordi ingen kan jobbe inne hos meg. Og jeg betaler også for studioet mitt. Det vil si, det gjorde egentlig andrehandshyresgjesten men nå vil nå ikke han betale for å være der mer før det blir orden på sakene.
Og så er det det der med å få inne snekkerne da. De har ikke nøkkel. Og heromdagen ringte de meg og lurte på om jeg hadde en ekstra nøkkel. Og det har jeg ikke, det er det ingen som har.
Og så ringte et kjempestressa styremedlem til meg og sa at nå var det blitt AKKURAT (eller, PRECIS, da) som hun IKKE ville ha det, hun satt med alle trådene og HUN ville ikke ha dette prosjektet, og hadde snekkeren ringt meg og spurt om jeg hadde en reservenøkkel, akkurat, nei, for nå måtte Malin (i styrelsen) SVARTLÅNE ut sin nøkkel, og blablabla og jeg la bare fra meg telefonen på bordet til det ble litt mindre lyd fra den. Jeg hadde vel også måttet SVARTLÅNE ut min nøkkel og jeg er ikke engang i styrelsen. Og var ikke snekkerne valgt fordi de var på huset? Har de ikke nøkkel da? Sukk.
Og ikke har det blitt noe lydisolert heller enda det skulle gjøres for to uker siden. LURER på hvorfor.
Og så har jeg jo betalt en avgift for å få fremleie. Og det har ingen fått med seg. Så de driver og sender meg betalingspåminnelser. Som jeg besvarer med dokumentasjon på at jeg har betalt. Som de overser og så sender de en ny betalingspåminnelse. Og så poengterer jeg at jeg har betalt, og så svarer de at har du frågor om andrehandsuthyrning må du henvende deg til Ingrid, men jeg har vel for fanden ingen frågor om andrehandsuthyrning, jeg HAR BETALT og her er den helvettes dokumentasjonen på det, så får jeg en betalingspåminnelse neste måned igjen, for de leser bare epost på økonomi en gang i måneden, så jeg sender en mail direkte til hun som står som referanse på fakturaen, men hun sier at hun ikke har noe med det, det er Malin som leser mail, men hvorfor står hun som referanse da? Gud vet, og jeg vet ikke hvem Malin er, og neste måned får jeg to betalingspåminnelser, en for den opprinnelige summen og en for neste periode, men jeg får jo ikke leid ut på grunn av lydisoleringsproblematikken, så den skal jeg iallefall ikke betale, og den første HAR jeg betalt, og etter en del mailing med hun som står som referanse men ikke har noe med det, har noen snakket med Ingrid og kan gledesstrålende fortelle at jeg skal ikke betale for den andre perioden, bare for den første.
Den som JEG HAR BETALT FOR. Og dokumentert i hver en mail at jeg har betalt for.
Sukk.
Gleder meg til jeg bare har atelier og ikke et ateljé.
Dette har det vært litt styr med. På to måter. Jeg vil ha det lydisolert. Og jeg har betalt administrasjonsavgiften for fremleie.
Lydisoleringen er styrete fordi jeg først fikk beskjed om å hente inn et tilbud fra en snekker, og det gjorde jeg, en snekker jeg har gått i klasse med som dessuten er interiørarkitekt. Han hadde noen forslag. Og en pris. Så ville styret i ateljéforeningen heller bruke snekkere som leier ateljé på huset, og det er jo greit.
Og de ville bygge en skråstilt vegg. Inne hos meg.
Eh. Det er jo ikke jeg som bråker. Men snekkerne har for seg at det er lydisolerende. Jeg, som er interiørarkitekt, men egentlig aldri har jobbet spesifikt med lydisolering, bortsett fra ett og annet obligatorisk kurs, har det for meg at skråstilte vegger er noe som reduserer ekko. Jeg er ikke plaget med ekko, jeg er plaget med dansestudio. Men snekkerne sier jo, og jeg tenker mitt, og det spiller egentlig ingen rolle for nå har de blitt enige om å isolere fra dansestudioesiden, men med en skråstilt vegg, selv om danserne heller ikke er spesielt plaget med ekko, og det spiller heller ingen rolle, for danserne har nå fått litt panikk og synes dette går alt for fort. Hvorfor er det så travelt, lizzm?
Jo, det er travelt fordi ingen kan jobbe inne hos meg. Og jeg betaler også for studioet mitt. Det vil si, det gjorde egentlig andrehandshyresgjesten men nå vil nå ikke han betale for å være der mer før det blir orden på sakene.
Og så er det det der med å få inne snekkerne da. De har ikke nøkkel. Og heromdagen ringte de meg og lurte på om jeg hadde en ekstra nøkkel. Og det har jeg ikke, det er det ingen som har.
Og så ringte et kjempestressa styremedlem til meg og sa at nå var det blitt AKKURAT (eller, PRECIS, da) som hun IKKE ville ha det, hun satt med alle trådene og HUN ville ikke ha dette prosjektet, og hadde snekkeren ringt meg og spurt om jeg hadde en reservenøkkel, akkurat, nei, for nå måtte Malin (i styrelsen) SVARTLÅNE ut sin nøkkel, og blablabla og jeg la bare fra meg telefonen på bordet til det ble litt mindre lyd fra den. Jeg hadde vel også måttet SVARTLÅNE ut min nøkkel og jeg er ikke engang i styrelsen. Og var ikke snekkerne valgt fordi de var på huset? Har de ikke nøkkel da? Sukk.
Og ikke har det blitt noe lydisolert heller enda det skulle gjøres for to uker siden. LURER på hvorfor.
Og så har jeg jo betalt en avgift for å få fremleie. Og det har ingen fått med seg. Så de driver og sender meg betalingspåminnelser. Som jeg besvarer med dokumentasjon på at jeg har betalt. Som de overser og så sender de en ny betalingspåminnelse. Og så poengterer jeg at jeg har betalt, og så svarer de at har du frågor om andrehandsuthyrning må du henvende deg til Ingrid, men jeg har vel for fanden ingen frågor om andrehandsuthyrning, jeg HAR BETALT og her er den helvettes dokumentasjonen på det, så får jeg en betalingspåminnelse neste måned igjen, for de leser bare epost på økonomi en gang i måneden, så jeg sender en mail direkte til hun som står som referanse på fakturaen, men hun sier at hun ikke har noe med det, det er Malin som leser mail, men hvorfor står hun som referanse da? Gud vet, og jeg vet ikke hvem Malin er, og neste måned får jeg to betalingspåminnelser, en for den opprinnelige summen og en for neste periode, men jeg får jo ikke leid ut på grunn av lydisoleringsproblematikken, så den skal jeg iallefall ikke betale, og den første HAR jeg betalt, og etter en del mailing med hun som står som referanse men ikke har noe med det, har noen snakket med Ingrid og kan gledesstrålende fortelle at jeg skal ikke betale for den andre perioden, bare for den første.
Den som JEG HAR BETALT FOR. Og dokumentert i hver en mail at jeg har betalt for.
Sukk.
Gleder meg til jeg bare har atelier og ikke et ateljé.
Aue
Det ser ut som om jeg har vært på rødvinsfylla. Jeg har en sånn rød rand langs leppene. Det er dessverre ikke rødvin, men et nattlig møte med en springskalle fra Jendor.
Det er et slags blåmerke, med andre ord. Et rødmerke.
Rødvin hadde vært hyggeligere.
Nå har jeg jo tidligere slått laus fremtenne ved hjelp av et betonggulv, så jeg er veldig var for hvordan de føles. Og de føles veldig. De kribler. Jeg lurer på om jeg burde ringt tannlegen men jeg har nå foreløpig ikke gjort det da.
Framover: sove med hjelm og tannbeskyttelse.
Det er et slags blåmerke, med andre ord. Et rødmerke.
Rødvin hadde vært hyggeligere.
Nå har jeg jo tidligere slått laus fremtenne ved hjelp av et betonggulv, så jeg er veldig var for hvordan de føles. Og de føles veldig. De kribler. Jeg lurer på om jeg burde ringt tannlegen men jeg har nå foreløpig ikke gjort det da.
Framover: sove med hjelm og tannbeskyttelse.
Kvinnedag
Tanakofta har jo flytta til Kauto. Jeg hører ikke så mye fra henne, borstett fra når hun synes det går litt for lang tid mellom hvert blogginnlegg. Da får jeg påpakning.
Så også nå.
Jeg visste bare ikke helt hva jeg skulle skrive om, så Tanakofta syntes jeg kunne blogge litt om noe rundt 8. mars.
Det kan jeg jo.
Noen er kvinner, andre er menn. Det er liksom best å være mann. Det er iallefall nøytralt. Mannlig er vanlig, kvinnelig er kvinnelig.
"Og dette huset har en kvinnelig arkitetkt tegnet," som min proffesor på Konstfack sa.
Og tusen milliarder andre eksempler på det.
Man får også tusen milliarder eksempler, daglig, på hvordan kvinner og menn oppfører seg i det offentlige rom, på jobb, i karrieren, hjemme, og hvordan dette skiller seg fra hvordan menn gjør det.
Og her vil jeg snakke litt om likestilling.
Ofte er eksemplene lagt opp litt slik: "Menn skriver gjerne sånn-og-sånn, mens kvinner skriver "men" og "kanskje" og "vil gjerne" og dermed virker de usikre."
Og så skjønner vi kvinner at vi ikke må skrive men/kanskje/vil gjerne for da virker vi usikre og det er vi ikke. Vi er bare ikke så bastante, det var det vi ville oppnå med et lite "kanskje", vi er fleksible, men ikke usikre, ikke egentlig, så nå kutter vi "men".
Og det der.
Det legger opp til at vi kvinner må oppføre oss litt mer mannlig for å oppnå noe. At skal vi komme på banen, så må vi legge bort det der kvinnelige lille "kanskje" og gå rett på!
Og da føler jeg her jeg sitter at vi er på feil spor. Likestilling må jo handle om at det kvinnelige skal være like mye verdt og like effektivt karrieremessig og like velansett som det mannlige.
Når slike forskjeller rapporteres, står det ofte ikke at idealet er den mannlige varianten. Det er underliggende. For eksempel er det ofte sånn at mann ikke viker når to mennesker møtes på et fortau. Det er det kvinnen som gjør. Hun går til siden, og lar mannen gå rett fram. Og da tenker jeg, det må vi jo slutte med! Men må vi det? Kanskje burde heller mannen jobbe litt med fleksibiliteten og evnen til å vise hensyn, og vike litt mer? Så kan vi alle vingle rundt som meanderløp på fortauene og gi plass til hverandre. For eksempel. Eller så kan menn gå rett fram og vi gå til siden, og så kan vi alle være oppmerksom på at det er sånn det er og sette pris på begge variantene.
Det hadde vært fint.
Jeg synes nemlig ikke det er noe problem at et kvinneyrke omtales som et kvinneyrke. Så lenge det ikke betyr at ikke menn søker seg dit fordi det er så ræva betalt.
Så også nå.
Jeg visste bare ikke helt hva jeg skulle skrive om, så Tanakofta syntes jeg kunne blogge litt om noe rundt 8. mars.
Det kan jeg jo.
Noen er kvinner, andre er menn. Det er liksom best å være mann. Det er iallefall nøytralt. Mannlig er vanlig, kvinnelig er kvinnelig.
"Og dette huset har en kvinnelig arkitetkt tegnet," som min proffesor på Konstfack sa.
Og tusen milliarder andre eksempler på det.
Man får også tusen milliarder eksempler, daglig, på hvordan kvinner og menn oppfører seg i det offentlige rom, på jobb, i karrieren, hjemme, og hvordan dette skiller seg fra hvordan menn gjør det.
Og her vil jeg snakke litt om likestilling.
Ofte er eksemplene lagt opp litt slik: "Menn skriver gjerne sånn-og-sånn, mens kvinner skriver "men" og "kanskje" og "vil gjerne" og dermed virker de usikre."
Og så skjønner vi kvinner at vi ikke må skrive men/kanskje/vil gjerne for da virker vi usikre og det er vi ikke. Vi er bare ikke så bastante, det var det vi ville oppnå med et lite "kanskje", vi er fleksible, men ikke usikre, ikke egentlig, så nå kutter vi "men".
Og det der.
Det legger opp til at vi kvinner må oppføre oss litt mer mannlig for å oppnå noe. At skal vi komme på banen, så må vi legge bort det der kvinnelige lille "kanskje" og gå rett på!
Og da føler jeg her jeg sitter at vi er på feil spor. Likestilling må jo handle om at det kvinnelige skal være like mye verdt og like effektivt karrieremessig og like velansett som det mannlige.
Når slike forskjeller rapporteres, står det ofte ikke at idealet er den mannlige varianten. Det er underliggende. For eksempel er det ofte sånn at mann ikke viker når to mennesker møtes på et fortau. Det er det kvinnen som gjør. Hun går til siden, og lar mannen gå rett fram. Og da tenker jeg, det må vi jo slutte med! Men må vi det? Kanskje burde heller mannen jobbe litt med fleksibiliteten og evnen til å vise hensyn, og vike litt mer? Så kan vi alle vingle rundt som meanderløp på fortauene og gi plass til hverandre. For eksempel. Eller så kan menn gå rett fram og vi gå til siden, og så kan vi alle være oppmerksom på at det er sånn det er og sette pris på begge variantene.
Det hadde vært fint.
Jeg synes nemlig ikke det er noe problem at et kvinneyrke omtales som et kvinneyrke. Så lenge det ikke betyr at ikke menn søker seg dit fordi det er så ræva betalt.
Dømmende drømmende
Jeg drømmer i kategorier. Er det ikke det ene så er det det andre, og sjelden noe helt nytt. Dessverre har jeg nok mistet min eneste leser, A, som liker å høre om andres drømmer, så jeg kan ikke lengre skrive om hva jeg har drømt om natten, men det er enten: a) jeg reiser b) det finnes rom i huset jeg ikke har sett før) eller c) noen prøver å drepe meg.
A) har jeg tolket ganske bokstavelig. For jeg reiser jo mye. Riktignok drømmer jeg sjelden at jeg reiser mellom Kirkenes og Stockholm, det er stort sett New York jeg skal til, og da i åpent fly og med litt for mye bagasje, eller så leter jeg etter riktig t-banestasjon eller perrong på stasjonen, men likevel, jeg tolker ikke så voldsomt mye inn i den drømmen. Den der b) har jeg vel tolka litt mer sånn overført for jeg tror jeg har sånn rimelig god oversikt over antall rom i huset, og c) er jeg mer usikker på men rimelig lei. Alltid er det noen som skal prøve å ta livet av meg. Leiemordere, mer vanlige mordere, galninger og gisseltagere. Drepe meg skal de alle sammen. Sånn i våken tilstand føler jeg meg ikke særlig truet av tilværelsen, men om natten derimot. Leiemordere (og endel åpne kontorlandskap som blander seg inn) forsurer søvnen.
Synd man ikke kan abonnere på noe spennende eller artig, noe litt som Netflix eller HBO eller noe. Noe med litt fremdrift.
A) har jeg tolket ganske bokstavelig. For jeg reiser jo mye. Riktignok drømmer jeg sjelden at jeg reiser mellom Kirkenes og Stockholm, det er stort sett New York jeg skal til, og da i åpent fly og med litt for mye bagasje, eller så leter jeg etter riktig t-banestasjon eller perrong på stasjonen, men likevel, jeg tolker ikke så voldsomt mye inn i den drømmen. Den der b) har jeg vel tolka litt mer sånn overført for jeg tror jeg har sånn rimelig god oversikt over antall rom i huset, og c) er jeg mer usikker på men rimelig lei. Alltid er det noen som skal prøve å ta livet av meg. Leiemordere, mer vanlige mordere, galninger og gisseltagere. Drepe meg skal de alle sammen. Sånn i våken tilstand føler jeg meg ikke særlig truet av tilværelsen, men om natten derimot. Leiemordere (og endel åpne kontorlandskap som blander seg inn) forsurer søvnen.
Synd man ikke kan abonnere på noe spennende eller artig, noe litt som Netflix eller HBO eller noe. Noe med litt fremdrift.
Familie
Vi har hatt besøk i helga. Av Jendor sitt søskenbarn og tante. De har faktisk vært hos oss før, medbringende søskenbarn og onkel, men da var ikke vi hjemme for vi var i Kirkenes. Ofte blir det sånn. Men nå var alle samlokalisert og Jendor blei bært og joiket til og danset til og sunget til og lest til og lekt med og tøysa med og mata og skifta bleia på og han kommer til å føle seg helt understimulert i dag, for nå drar de tilbake til -26, mens jeg akkurat har kjøpt overgangsjakke, for vi skal være her noen uker til å KOOOSE oss i vårsola.
Og så satser vi på at -26 er ferdig til vi kommer.
Og så satser vi på at -26 er ferdig til vi kommer.
Mer gnag
For noen helger siden var jeg på et seminar (ubetalt og egentlig faglig irrelevant, men de andre var også kunstnere) der temaet var identitet. Da må man ha en same med, og det er meg det da.
Jeg snakket litt om en påstand man ofte blir møtt med om man sier man er same. Det er ikke så ofte man sier det, men når man driver med samisk samtidskunst så hender det man må ytre frasen: jeg er same. Og da hender det ofte at noen sier at jamen du er også svensk. (eller norsk, men dette var i Sverige så jeg brukte "svensk" som eksempel) Dette har jeg skrevet om før. (her)
Så jeg snakket litt om hvordan "svensk" kan bety to ting, både de som har et svensk pass, men som ikke er etnisk svenske (samer for eksempel) og de som har svenske pass og også er etnisk svenske. Mens "samisk" bare refererer til dem som er etnisk samisk og ikke har denne doble betydningen. Og hvordan dette kan være litt forvirrende og ende opp som påstander om at samer er svenske når samene selv ikke vil være svenske, men samiske. Altså at man ikke helt vet hva man sier sålenge svensk egentlig betyr to forskjellige ting. Les teksten jeg refererer til om dette ble uklart.
Og da skjedde det noe rart.
Gruppen mente at det ble veldig vanskelig å snakke om en svensk etnisitet. Den eksisterte egentlig ikke. En samisk etnisitet eksisterte såklart, men svenskene kunne man ikke se på som en egen gruppe, de var altfor allsidige til det mens samene liksom var mer én gruppe. ( HALLO-O! Fire land, ni språk?) (Njah, skulle man begynne med det der så hadde jo svenskene älvdalsken) (...eh..?)
Og det nytta ikke helt hva jeg sa, svensker er en stor og allsidig gruppe og veldig mange syntes det var veldig ubehagelig å bli putta i den der båsen som "svensk", hva var det liksom, de følte seg ikke svenske, og jeg blir litt oppgitt over folk som skal være så jævla individualistiske hele tiden at det oppleves som en krenkelse å bli kalt etnisk svensk når man er født og oppvokst i Sverige av svenske foreldre.
Sukk.
Det er enklest når folk bare er enige med meg.
Jeg snakket litt om en påstand man ofte blir møtt med om man sier man er same. Det er ikke så ofte man sier det, men når man driver med samisk samtidskunst så hender det man må ytre frasen: jeg er same. Og da hender det ofte at noen sier at jamen du er også svensk. (eller norsk, men dette var i Sverige så jeg brukte "svensk" som eksempel) Dette har jeg skrevet om før. (her)
Så jeg snakket litt om hvordan "svensk" kan bety to ting, både de som har et svensk pass, men som ikke er etnisk svenske (samer for eksempel) og de som har svenske pass og også er etnisk svenske. Mens "samisk" bare refererer til dem som er etnisk samisk og ikke har denne doble betydningen. Og hvordan dette kan være litt forvirrende og ende opp som påstander om at samer er svenske når samene selv ikke vil være svenske, men samiske. Altså at man ikke helt vet hva man sier sålenge svensk egentlig betyr to forskjellige ting. Les teksten jeg refererer til om dette ble uklart.
Og da skjedde det noe rart.
Gruppen mente at det ble veldig vanskelig å snakke om en svensk etnisitet. Den eksisterte egentlig ikke. En samisk etnisitet eksisterte såklart, men svenskene kunne man ikke se på som en egen gruppe, de var altfor allsidige til det mens samene liksom var mer én gruppe. ( HALLO-O! Fire land, ni språk?) (Njah, skulle man begynne med det der så hadde jo svenskene älvdalsken) (...eh..?)
Og det nytta ikke helt hva jeg sa, svensker er en stor og allsidig gruppe og veldig mange syntes det var veldig ubehagelig å bli putta i den der båsen som "svensk", hva var det liksom, de følte seg ikke svenske, og jeg blir litt oppgitt over folk som skal være så jævla individualistiske hele tiden at det oppleves som en krenkelse å bli kalt etnisk svensk når man er født og oppvokst i Sverige av svenske foreldre.
Sukk.
Det er enklest når folk bare er enige med meg.
Logisk, det.
Når man ser folk på butikken og tenker Herregud er ikke hun der fra Kirkenes??? så oppdager man stort sett at de snakker finsk når man følger etter dem for å finne ut av om de virkelig er hjemmefra.
Tilbake på jobb
I dag har jeg gått på jobb.
Den er inne på syrommet. Jeg skal ikke sy, men skrive søknader. Jobbelijobb. Jendor og the Stig holder på på kjøkkenet. Noen skal spise ei brødskive. Jeg hører at de diskuterer litt i hvilken form dette skal foregå. I sted fikk jeg besøk og en slags klem (og smokken). Det er nok den beste måten å jobbe på.
Det eneste som har vært litt dumt var da jeg gikk ut i stua for å hente ei bok og det viste seg at den stua som boka er i er i et annet land. Men det begynner man jo å venne seg til.
Etterpå skal jeg være ferdig på jobb og da skal jeg gå hjem. Det blir også fint.
Den er inne på syrommet. Jeg skal ikke sy, men skrive søknader. Jobbelijobb. Jendor og the Stig holder på på kjøkkenet. Noen skal spise ei brødskive. Jeg hører at de diskuterer litt i hvilken form dette skal foregå. I sted fikk jeg besøk og en slags klem (og smokken). Det er nok den beste måten å jobbe på.
Det eneste som har vært litt dumt var da jeg gikk ut i stua for å hente ei bok og det viste seg at den stua som boka er i er i et annet land. Men det begynner man jo å venne seg til.
Etterpå skal jeg være ferdig på jobb og da skal jeg gå hjem. Det blir også fint.
men da har jeg iallefall blogget
Da var permisjonen over.
I helga kom jeg på masse artig jeg skulle blogge om, i dag har jeg glemt det.
Ikke at de to der har noe med hverandre å gjøre.
I helga kom jeg på masse artig jeg skulle blogge om, i dag har jeg glemt det.
Ikke at de to der har noe med hverandre å gjøre.
Fåsebilde!-knappen er inntrykt! Jeg leverer!
Ok. Jeg har sniktegna litt, midt i permisjonstiden! Jeg forsvarer det med at FrP mener det er hobbyvirksomhet og de sitter da tross alt i regjering.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Tu ba or not...
I dag jobber jeg hjemmefra. Med den stoooore datamaskinen. Den som kan alt. Om den får ta det i sitt eget tempo. Det er så stort generasjo...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
