Jeg er tilbake på jobb. Jeg sitter på kontoret. Jeg er ute av huset.
Jeg skal innrømme at jeg skjelver både på hendene og i bena, og generelt føler jeg meg ikke helt på topp, men jeg er her. Wihi!
Nå skal jeg gå og vise meg på lunsjrommet for det er veldig, veldig viktig at de menneskene jeg spiser lunsj med men som ikke kjenner meg og som ikke har noe å si for arbeidet mitt, ryktet mitt eller karrieren min, vet at jeg er på jobb, og at jeg har vært borte på grunn av sykdom og ikke latskap. Veldig viktig.
Sånn er jeg nå en gang skapt.
Det må jo bety bedre
I dag har jeg vært utenfor huset. For første gang i år. Jeg gikk og hanldet, og jeg døde ikke.
Jeg ble litt sliten bare. Jeg traff to mennesker jeg kunne prate med, som jeg ikke også bor med.
Faktisk var jeg ute på formiddagen også. Med pysj under skibuksa. For det var så fint lys og jeg bare MÅTTE ut. Men det ble litt mye, det da. Jeg er verst tidlig på dagen og når jeg har spist.
Og så har jeg klippet barnets hår. Han sovnet nemlig i vogna på vei hjem fra farmor. Vi så vårt snitt.
Jeg har flyttet litt på litt rot, og sett litt på julegavene jeg fikk.
Resten av tiden har jeg forsåvidt ligget på sofaen under et teppe.
Litt friskere nå og så kommer det til å bli kuttet drastisk ned på datamaskinbruken for han lille nyklipte.
Jeg ble litt sliten bare. Jeg traff to mennesker jeg kunne prate med, som jeg ikke også bor med.
Faktisk var jeg ute på formiddagen også. Med pysj under skibuksa. For det var så fint lys og jeg bare MÅTTE ut. Men det ble litt mye, det da. Jeg er verst tidlig på dagen og når jeg har spist.
Og så har jeg klippet barnets hår. Han sovnet nemlig i vogna på vei hjem fra farmor. Vi så vårt snitt.
Jeg har flyttet litt på litt rot, og sett litt på julegavene jeg fikk.
Resten av tiden har jeg forsåvidt ligget på sofaen under et teppe.
Litt friskere nå og så kommer det til å bli kuttet drastisk ned på datamaskinbruken for han lille nyklipte.
Klar melding ut.
Fortsatt syk. Trodde jeg var litt bedre i går men tilbake i sengen i dag.
Jeg er helt uenig i at dette er "kjempevanlig". Kanskje "ikke unormalt", men ikke "kjempevanlig".
Jendor er som sagt også nede for telling, det vil si, nå er han litt mer oppe og går igjen og jeg er ikke helt klar for det. Altså, enten må han være i barnehagen eller så må han sitte stille, det er liksom det jeg kan håndtere.
Alle er lei av at jeg er syk.
Jeg er helt uenig i at dette er "kjempevanlig". Kanskje "ikke unormalt", men ikke "kjempevanlig".
Jendor er som sagt også nede for telling, det vil si, nå er han litt mer oppe og går igjen og jeg er ikke helt klar for det. Altså, enten må han være i barnehagen eller så må han sitte stille, det er liksom det jeg kan håndtere.
Alle er lei av at jeg er syk.
Alle synes ikke det samme
I dag har Jendor hatt den beste dagen i livet sitt hittils. Han har fått se på datamaskinen (vi har ikke ipad) HELE dagen. Han synes det er supert å være syk. Han er på dag to, foreldrepersonligheten er på dag 15. (Men jeg har ringt legekontoret, de sa at det er "kjempevanlig" ved forkjølelser.)
Jeg vil være frisk. Jeg vil stå mer enn ligge i løpet av en dag. Jeg vil på jobb. (JA, nå begynner jeg å synes synd i meg selv)
Men Jendor synes det er topp å være syk. Beste i verden, tror jeg.
Jeg vil være frisk. Jeg vil stå mer enn ligge i løpet av en dag. Jeg vil på jobb. (JA, nå begynner jeg å synes synd i meg selv)
Men Jendor synes det er topp å være syk. Beste i verden, tror jeg.
Det går jo mye i det samme.
Denne bloggen var mer variert før. Da kunne på to påfølgende dager handle om to urelaterte temaer.
Men ikke nå mer. For i dag skriver jeg litt mer om at jeg er syk, tenkte jeg.
Nå er jeg ikke syk mer. Det er derimot helt åpenbart at det blir hjemmekontor og litt sofa. Jeg har sånne frostrier hele tiden. (Men ikke feber, for jeg er jo ikke syk.) (36,4, har målt, finner ikke bare på)
Men nå begynner jeg å bli litt lei. Litt sånn det er uuuuurettferdig-lei. Jeg hang opp julepynten, så var jeg syk, så tok jeg den ned. Fikk ikke med meg jula i det hele tatt.
Men altså, jeg er jo strengt tatt mye bedre, det er jo derfor jeg skriver frisk. Det er bare fortsatt ettellerannet.
Hjemmekontor, altså.
Men ikke nå mer. For i dag skriver jeg litt mer om at jeg er syk, tenkte jeg.
Nå er jeg ikke syk mer. Det er derimot helt åpenbart at det blir hjemmekontor og litt sofa. Jeg har sånne frostrier hele tiden. (Men ikke feber, for jeg er jo ikke syk.) (36,4, har målt, finner ikke bare på)
Men nå begynner jeg å bli litt lei. Litt sånn det er uuuuurettferdig-lei. Jeg hang opp julepynten, så var jeg syk, så tok jeg den ned. Fikk ikke med meg jula i det hele tatt.
Men altså, jeg er jo strengt tatt mye bedre, det er jo derfor jeg skriver frisk. Det er bare fortsatt ettellerannet.
Hjemmekontor, altså.
I 2018 har jeg blogget hver dag
og det er nok bare fordi det er så frustrerende å være syk og jeg må utøse det over eder.
Ringte legen, eller legesekretæren da for det er jo dem man snakker med, så fikk jeg Cosylan, men merker ikke så stor forskjell. Eller, joda. Men jeg må fortsatt sitte og sove for å ikke overmannes av hosting. Men da får jeg også sove litt innimellom.
Men nå har jeg vondt i ryggen for jeg sitter og sover.
Og så SAVNER jeg å sove med familien. Jendor har begynt å kalle meg for "eh pappa".
På den lyse siden har vi hatt brannettersyn av ovner og piper. Etter at en kompis av oss hadde hatt det (uanmeldt?) og fortalte oss hva de hadde sagt, tenkte vi at hm, dette høres kjent ut, dette må da gjelde oss også...
Og så ringte vi brannvesenet og ba dem komme, og joda, her må både det ene og det andre ordnes og muligens rives og strie fjernes fra pipa (IKKE LOV) og så går vi mot brannsikkerhet. Dette er den lyse siden for jeg er for brannsikkerhet, og selv om et par vegger rundt pipa muligens må rives er det ikke uoverkommelig, og det beste er: dere vet hvor notorisk vanskelig det er å fjerne nittitalsstrie? Vel, den på pipa nede løsner om man bruker en smørkniv. Den på pipa oppe har vi ikke testet enda men den nede løsner med en smørkniv.
Det var en opptur.
Og vi har ikke fått fyringsforbud.
Ringte legen, eller legesekretæren da for det er jo dem man snakker med, så fikk jeg Cosylan, men merker ikke så stor forskjell. Eller, joda. Men jeg må fortsatt sitte og sove for å ikke overmannes av hosting. Men da får jeg også sove litt innimellom.
Men nå har jeg vondt i ryggen for jeg sitter og sover.
Og så SAVNER jeg å sove med familien. Jendor har begynt å kalle meg for "eh pappa".
På den lyse siden har vi hatt brannettersyn av ovner og piper. Etter at en kompis av oss hadde hatt det (uanmeldt?) og fortalte oss hva de hadde sagt, tenkte vi at hm, dette høres kjent ut, dette må da gjelde oss også...
Og så ringte vi brannvesenet og ba dem komme, og joda, her må både det ene og det andre ordnes og muligens rives og strie fjernes fra pipa (IKKE LOV) og så går vi mot brannsikkerhet. Dette er den lyse siden for jeg er for brannsikkerhet, og selv om et par vegger rundt pipa muligens må rives er det ikke uoverkommelig, og det beste er: dere vet hvor notorisk vanskelig det er å fjerne nittitalsstrie? Vel, den på pipa nede løsner om man bruker en smørkniv. Den på pipa oppe har vi ikke testet enda men den nede løsner med en smørkniv.
Det var en opptur.
Og vi har ikke fått fyringsforbud.
kremtkremtkremtkremtkrmtkremtkremtØHØHØHØHØ ØHØ
Himmel og hav som jeg hoster. Hele natten. Forsøker å sitte og sove, hjelper ikke. Jeg tror egentlig jeg er frisk fra hele forkjølelsen nå, men jeg kjenner meg syk fordi jeg er dautrøtt. Frisk minus det med hostingen da. Og potte tett.
Av alle overraskende ting fikk jeg svar fra rammeverkstedet i Trondhjem i dag. Litt forvirrende: de avviser kravet, men har samtidig sendt det over til forsikringsselskapet sitt og ber meg forholde meg til det fra nå av og nå vil vi ha pengene våre med en gang dette til deres orientering ellers inkasso. Jeg ringte forsikringsselskapet som ikke kunne si noe om hva som var meldt inn, før om tidligst to uker.
Så måtte jeg jo ringe advokaten osv, og satan så lei jeg begynner å bli.
Litt lei av syk, litt lei av håndtverkere uten yrkesstolthet, litt lei av å være lei av alt. 2018, jeg håper vi kommer bedre utav det med hverandre enn dette. (Altså, det regner jeg jo med, for, fjerde januar liksom. Huhei så mye bedre ting skal bli med tiden BANK I BORDET.)
Dere da, min tause skare? Noe dere gleder dere til i 2018?
Av alle overraskende ting fikk jeg svar fra rammeverkstedet i Trondhjem i dag. Litt forvirrende: de avviser kravet, men har samtidig sendt det over til forsikringsselskapet sitt og ber meg forholde meg til det fra nå av og nå vil vi ha pengene våre med en gang dette til deres orientering ellers inkasso. Jeg ringte forsikringsselskapet som ikke kunne si noe om hva som var meldt inn, før om tidligst to uker.
Så måtte jeg jo ringe advokaten osv, og satan så lei jeg begynner å bli.
Litt lei av syk, litt lei av håndtverkere uten yrkesstolthet, litt lei av å være lei av alt. 2018, jeg håper vi kommer bedre utav det med hverandre enn dette. (Altså, det regner jeg jo med, for, fjerde januar liksom. Huhei så mye bedre ting skal bli med tiden BANK I BORDET.)
Dere da, min tause skare? Noe dere gleder dere til i 2018?
kremt
Jeg har hosta i hele natt, jeg! Det gikk ikke an å sove i det hele tatt! Det har jeg ikke opplevd før.
I morrest sovna jeg sittende i senga, men sov av en eller annen grunn ikke så godt.
Hoste: ikke en favoritt.
Nå er det på tide å bli frisk.
I morrest sovna jeg sittende i senga, men sov av en eller annen grunn ikke så godt.
Hoste: ikke en favoritt.
Nå er det på tide å bli frisk.
detverstemedåværesykdeternårmanersyk
Er det tirsdag? Er det vanlig arbeidsdag i dag? Aner ikke, jeg er fortsatt syk, og jeg blir ikke bedre, jeg blir verre. I dag hosta jeg til jeg kasta opp.
Men når man er syk kan man sove på sofaen med god samvittighet. Hehe. Det er jo nesten det beste som finnes.
Nå er jeg sånn bakpå som forelder at jeg nesten gruer meg til å bli frisk. Iallefall til den delen der jeg leker med Jendor all min våkne tid. For det har han forlangt.
Men når man er syk kan man sove på sofaen med god samvittighet. Hehe. Det er jo nesten det beste som finnes.
Nå er jeg sånn bakpå som forelder at jeg nesten gruer meg til å bli frisk. Iallefall til den delen der jeg leker med Jendor all min våkne tid. For det har han forlangt.
1.1.
Jeg fikk tre meldinger med ønske om godt nytt år i går kveld.
Én fra en litt halvsuspekt type som fortsatt sender meg meldinger etter at jeg solgte ham ett eller annet fra pappas hus- jeg har ikke engang møtt ham, det var søstersen som sto for overleveringen.
Én kjedemelding fra en jeg gikk i niende med med beskjed om å ikke bryte kjeden.
Og én fra mamma der det sto "godt nytt år, ingen!" og i neste melding "ONGEN! ONGEN! det sku stå ongen!"
Jeg prøver å lage et sutreavsnitt av dette men jeg må bare fnise.
Jeg begynner året med samme forkjølelse jeg forlot det forrige med, så ingen mirakler der.
Jendor våknet da rakettene begynte å smelle i natt, snek seg forbi babycallen (som han helt logisk tror er en babykål) og sto plutselig og ropte bekymret ved grinden i trappa. Vi så på raketter sammen til det roet seg, han syntes de var fantastiske, muligens smittet av oss. "Raketter er pynt" sa han, og jeg blir så imponert. Da han ikke var fylt to og alt fagpersonell var over seg av imponasje over den der ungen som snakket i fullstendige setninger, var ikke jeg og the Stig helt på samme imponerthetsnivå. Vi hadde jo ingen unger å sammenligne med, ja, han kan snakke, men har dere lagt merke til at han sier jo "fise" istedet for "spise"? Han er jo ikke helt på nett da?
Nå har det gått litt tid og han er mer normal i språkutviklingen ettersom de andre har tatt ham igjen, men det er NÅ jeg blir imponert. Raketter er pynt! For en klarhet! For en innsikt! Åh, ungen min!
Jeg var litt mindre åh ungen min da jeg hørte ham akkodere med sin far inne på vårt soverom i natt da rakettutbruddet var over for deretter dukke opp inne hos meg. Jeg hadde lagt meg på Jendors rom for å få hoste i fred, men den gang ei. "Æ orsk ikke prate mer!" sa han litt irritert og klatret opp, som vel betydde at det var ingen diskusjon, han skulle sove sammen med meg. På min hodepute. Vi holdt hverandre våken med hosting og generell småbarnssøvnløshet til 03.30. Men så sov vi også til over ni. Da tisset noen i sengen.
Nå er de andre ute i verden og spiser middag, jeg er hjemme og er syk. Det skal jeg på noe tidspunkt slutte med men kanskje ikke verken i dag eller i morgen. Det vil tiden vise.
Heihei, 2018, slapp av, jeg dømmer ikke på førsteinntrykk. Og ikke du heller, håper jeg.
Én fra en litt halvsuspekt type som fortsatt sender meg meldinger etter at jeg solgte ham ett eller annet fra pappas hus- jeg har ikke engang møtt ham, det var søstersen som sto for overleveringen.
Én kjedemelding fra en jeg gikk i niende med med beskjed om å ikke bryte kjeden.
Og én fra mamma der det sto "godt nytt år, ingen!" og i neste melding "ONGEN! ONGEN! det sku stå ongen!"
Jeg prøver å lage et sutreavsnitt av dette men jeg må bare fnise.
Jeg begynner året med samme forkjølelse jeg forlot det forrige med, så ingen mirakler der.
Jendor våknet da rakettene begynte å smelle i natt, snek seg forbi babycallen (som han helt logisk tror er en babykål) og sto plutselig og ropte bekymret ved grinden i trappa. Vi så på raketter sammen til det roet seg, han syntes de var fantastiske, muligens smittet av oss. "Raketter er pynt" sa han, og jeg blir så imponert. Da han ikke var fylt to og alt fagpersonell var over seg av imponasje over den der ungen som snakket i fullstendige setninger, var ikke jeg og the Stig helt på samme imponerthetsnivå. Vi hadde jo ingen unger å sammenligne med, ja, han kan snakke, men har dere lagt merke til at han sier jo "fise" istedet for "spise"? Han er jo ikke helt på nett da?
Nå har det gått litt tid og han er mer normal i språkutviklingen ettersom de andre har tatt ham igjen, men det er NÅ jeg blir imponert. Raketter er pynt! For en klarhet! For en innsikt! Åh, ungen min!
Jeg var litt mindre åh ungen min da jeg hørte ham akkodere med sin far inne på vårt soverom i natt da rakettutbruddet var over for deretter dukke opp inne hos meg. Jeg hadde lagt meg på Jendors rom for å få hoste i fred, men den gang ei. "Æ orsk ikke prate mer!" sa han litt irritert og klatret opp, som vel betydde at det var ingen diskusjon, han skulle sove sammen med meg. På min hodepute. Vi holdt hverandre våken med hosting og generell småbarnssøvnløshet til 03.30. Men så sov vi også til over ni. Da tisset noen i sengen.
Nå er de andre ute i verden og spiser middag, jeg er hjemme og er syk. Det skal jeg på noe tidspunkt slutte med men kanskje ikke verken i dag eller i morgen. Det vil tiden vise.
Heihei, 2018, slapp av, jeg dømmer ikke på førsteinntrykk. Og ikke du heller, håper jeg.
Hadet ditt helvetes dritår
Nyttårsaften har aldri vært min beste øvelse. Nå er jeg jo også syk, og er det ikke rart hvor mange ganger man kan si til seg selv "i morgen er jeg jo nødt til å begynne å bli bedre" uten at man blir det?
The Stig må akkodere med en grinete Jendor uten særlig hjelp. Jeg får, helt unødvendig dårlig samvittighet. Men vi er slitne begge to, og å være tilnærmet aleneforelder var noe ingen av oss trengte.
Og så vet jeg jo såklart at det kunne alltids vært verre. Og det jeg ønsker for 2018 er at 2018 ikke forsøker å bevise akkurat det.
Og da var jeg ferdig med sutringen og så får jeg vel ønske alle et godt nytt år.
The Stig må akkodere med en grinete Jendor uten særlig hjelp. Jeg får, helt unødvendig dårlig samvittighet. Men vi er slitne begge to, og å være tilnærmet aleneforelder var noe ingen av oss trengte.
Og så vet jeg jo såklart at det kunne alltids vært verre. Og det jeg ønsker for 2018 er at 2018 ikke forsøker å bevise akkurat det.
Og da var jeg ferdig med sutringen og så får jeg vel ønske alle et godt nytt år.
Abonner på:
Innlegg (Atom)