Nå er alle syke, og jeg ser ikke for meg at jeg noengang kommer meg på jobb igjen.
Designforbedring?
Jeg burde bytta ut en av reaksjonsknappene under innlegget med ⌷herregudsåsynddeteridegneinåerdetvelnokstakkarsmenneske
Jada. Joda. Neida.
Nå: ræksjuka. Bare meg foreløpig, men fortsatt forkjølet the Stig, så the Twig har sittet absolutt hele dagen foran datamaskinen for det er ingen som klarer å forlange noe annet av ham.
Dør av dårlig samvittighet.
Dør av dårlig samvittighet.
Endelig!
Jeg har vært på jobb.
Bare en drøy time riktignok.
Men betenk da at
-det er minus tretti ute og jeg har vært med Jendor i barnehage og da måtte jeg først ta på ham alle klærne han eier, og så måtte jeg ta på meg alle klærne jeg eier, og så måtte jeg ta diskusjonen "hvorfor vi ikke kan bade på verandaen i dag" (svensker altså) med barnet, og så måtte jeg få ham i barnehagen, og der måtte jeg ta av ham nesten alle klærne han eier, og av meg selv nesten alle klærne jeg eier, for ikke å få heteslag, og så måtte jeg ta dem på meg igjen, og så måtte jeg gå hjem for nå er the Stig sjuk.
-så måtte jeg slappe av for "frisk" betyr ikke "pigg".
-og frosttappe
-så måtte jeg ta på meg alle klærne jeg eier en gang til og gå på jobb.
-og der hadde jeg det veldig fint. Det glemmer jeg litt, for når jeg bare er hjemme med meg selv virker det ikke alltid like fristende å gå på jobb og være der med bare meg selv, men når jeg kommer dit kommer jeg på at jeg er jo også sammen med disse her:
og da blir jeg så tilfreds. Særlig over arkivskuffene.
-men så hadde jeg jo kledd på meg alle klærne jeg eier, minus den viktige detaljen BUKSE mellom ullongs, dobbel longs og skibukse, og jeg hadde ikke så lyst å sitte i nuppete dobbellongs på jobb, jeg jobber rett nok alene men folk kan se inn, og etterhvert ble det litt varmt i skibuksene
-og så vet jeg jo at jeg må ha en pause mellom jobb og hente Jendor i barnehagen, alle klær vi eier og så videre, for friskbetyrikkepigg,
-og så tar jeg jo ikke med meg den rådyre datamaskinen ut og inn og ut og inn i minus tredve, så når jeg jo måtte blogge måtte jeg jo hjem
-og dessuten var jeg ustø på hånden av å ligge på sofaen i en måned, og alt dette, så det var litt vanskelig å tegne. Jeg tegnet litt på små ting men de store tingene gikk ut.
Men jeg har vært på jobb! Og det var deilig.
Bare en drøy time riktignok.
Men betenk da at
-det er minus tretti ute og jeg har vært med Jendor i barnehage og da måtte jeg først ta på ham alle klærne han eier, og så måtte jeg ta på meg alle klærne jeg eier, og så måtte jeg ta diskusjonen "hvorfor vi ikke kan bade på verandaen i dag" (svensker altså) med barnet, og så måtte jeg få ham i barnehagen, og der måtte jeg ta av ham nesten alle klærne han eier, og av meg selv nesten alle klærne jeg eier, for ikke å få heteslag, og så måtte jeg ta dem på meg igjen, og så måtte jeg gå hjem for nå er the Stig sjuk.
-så måtte jeg slappe av for "frisk" betyr ikke "pigg".
-og frosttappe
-så måtte jeg ta på meg alle klærne jeg eier en gang til og gå på jobb.
-og der hadde jeg det veldig fint. Det glemmer jeg litt, for når jeg bare er hjemme med meg selv virker det ikke alltid like fristende å gå på jobb og være der med bare meg selv, men når jeg kommer dit kommer jeg på at jeg er jo også sammen med disse her:
-men så hadde jeg jo kledd på meg alle klærne jeg eier, minus den viktige detaljen BUKSE mellom ullongs, dobbel longs og skibukse, og jeg hadde ikke så lyst å sitte i nuppete dobbellongs på jobb, jeg jobber rett nok alene men folk kan se inn, og etterhvert ble det litt varmt i skibuksene
-og så vet jeg jo at jeg må ha en pause mellom jobb og hente Jendor i barnehagen, alle klær vi eier og så videre, for friskbetyrikkepigg,
-og så tar jeg jo ikke med meg den rådyre datamaskinen ut og inn og ut og inn i minus tredve, så når jeg jo måtte blogge måtte jeg jo hjem
-og dessuten var jeg ustø på hånden av å ligge på sofaen i en måned, og alt dette, så det var litt vanskelig å tegne. Jeg tegnet litt på små ting men de store tingene gikk ut.
Men jeg har vært på jobb! Og det var deilig.
Også frisk
Det skal vel innrømmes at jeg ikke ha vært nede på jobben i dag heller. Jeg er jo frisk såklart, men jeg er bare så jævla sliten i kroppen. Jeg har jobbet litt hjemmefra da, med Rammekatastrofe 1, distrikt Trøndelag.
Og så gikk jeg en tur ut, for jeg har ikke vært utfor døra på fire uker, og sola har kommet tilbake, men den har ikke jeg sett.
Ikke i dag heller, men jeg så hvor den gjømte seg.
Jeg gikk nesten helt til hytta til jegerogfisk, og det må være...kanskje nesten 300 meter? Og så gikk jeg på butikken, for det var så sur sno.
I morgen, hvis jeg ikke starter dagen med å slåss med femten bilder som skal ned i en kasse designet for fjorten bilder, kommer jeg meg på jobb.
Og så gikk jeg en tur ut, for jeg har ikke vært utfor døra på fire uker, og sola har kommet tilbake, men den har ikke jeg sett.
Ikke i dag heller, men jeg så hvor den gjømte seg.
Jeg gikk nesten helt til hytta til jegerogfisk, og det må være...kanskje nesten 300 meter? Og så gikk jeg på butikken, for det var så sur sno.
I morgen, hvis jeg ikke starter dagen med å slåss med femten bilder som skal ned i en kasse designet for fjorten bilder, kommer jeg meg på jobb.
En frisk mandag
Beklager at jeg har tilbakeholdt informasjon om hvor frisk jeg har blitt, jeg går utfra at alle mine lesere har sittet pal med bloggen foran seg og trykket på "oppdater" gjennom hele dagen.
Jeg drømte riktignok jeg hadde virus på hjertet og skulle få operert inn et agurkhjerte av en som egentlig bare var portør på sykehuset, men jeg er heldigvis ikke sanndrømt så i dag har jeg fått jobbet litt.
Ikke egentlig med noen fremdrift, for det har vært rammekatastrofer, rammemakere og advokater og forsikringsselskap, og jeg har heller ikke vært på jobben min, for alle bildene er hjemme i et litt mer kontrollert klima enn hva jeg har i kjelleren på jobb. Så nok en dag hjemme altså.
For å få mest mulig ensartet dokumentasjon til forsikringsselskapet til (åh, jeg har så lyst å skrive "til han nepa", men det gjør jeg ikke) til rammemakreren, fant jeg fram proffkameraet og pakket opp alle bildene fra sine små reder av syrefritt papir og bobleplast.
Og så at ytterligere ni bilder har vablet og boblet seg.
Det er sånt som kan skje når det har gått litt tid, om rammemakren ikke har kontroll, og faen også altså.
Så må jeg dokumentere og kommentere dem også, og sende inn ytterligere ett krav.
Og så mye heller ville jeg hatt uskadde verk, enn en eventuell pengesum som jeg evt en gang i fremtiden evt har klart å kreste ut av denne saken sammen med det lille magesåret som snart kommer på kjøpet.
Av det siste halvannet års produksjon sitter jeg nå igjen med omtrent ingenting.
Akkurat det har jeg ikke helt tatt innover meg. Eller så spiller det ingen rolle. Eller så er jeg veldig god til å tenke fremover.
Og jeg avventer svar fra det andre rammeverkstedet som ødela de andre bildene, og fra visningsstedet som ødela de bildene som det andre rammeverkstedet ikke ødela.
Jeg skjønner mer og mer at folk foretrekker å drive med performance.
Så flatt og fint skal det være!
Så boblete og pussig skal det absolutt ikke være. Men sånn ser tretten av seksten bilder ut...
Jeg drømte riktignok jeg hadde virus på hjertet og skulle få operert inn et agurkhjerte av en som egentlig bare var portør på sykehuset, men jeg er heldigvis ikke sanndrømt så i dag har jeg fått jobbet litt.
Ikke egentlig med noen fremdrift, for det har vært rammekatastrofer, rammemakere og advokater og forsikringsselskap, og jeg har heller ikke vært på jobben min, for alle bildene er hjemme i et litt mer kontrollert klima enn hva jeg har i kjelleren på jobb. Så nok en dag hjemme altså.
For å få mest mulig ensartet dokumentasjon til forsikringsselskapet til (åh, jeg har så lyst å skrive "til han nepa", men det gjør jeg ikke) til rammemakreren, fant jeg fram proffkameraet og pakket opp alle bildene fra sine små reder av syrefritt papir og bobleplast.
Og så at ytterligere ni bilder har vablet og boblet seg.
Det er sånt som kan skje når det har gått litt tid, om rammemakren ikke har kontroll, og faen også altså.
Så må jeg dokumentere og kommentere dem også, og sende inn ytterligere ett krav.
Og så mye heller ville jeg hatt uskadde verk, enn en eventuell pengesum som jeg evt en gang i fremtiden evt har klart å kreste ut av denne saken sammen med det lille magesåret som snart kommer på kjøpet.
Av det siste halvannet års produksjon sitter jeg nå igjen med omtrent ingenting.
Akkurat det har jeg ikke helt tatt innover meg. Eller så spiller det ingen rolle. Eller så er jeg veldig god til å tenke fremover.
Og jeg avventer svar fra det andre rammeverkstedet som ødela de andre bildene, og fra visningsstedet som ødela de bildene som det andre rammeverkstedet ikke ødela.
Jeg skjønner mer og mer at folk foretrekker å drive med performance.
Jeg informerer
Jeg tror nok fint jeg skal klare den der "bli frisk til mandag". Fredagen var jeg så dårlig at jeg hadde mindre tiltro, nå er jeg så vanlig som man kan være etter fire uker i sengen. Ikke så mange spensthopp her, med andre ord. Men en jævla kink i nakken har jeg likevel pådratt meg. I den grad at det er vanskelig å spise. Jeg må liksom dra skuldrene opp over ørene for å klare å svelge.
Jada.
Jeg kommer meg nok likevel ikke ned på atelieret i morgen. Fredagen fikk jeg mail fra forsikringsselskapet rammemakeren etter næremere åtte månedere endelig har meldt skaden inn til. De kan ikke se at jeg har lidd noe tap. Står det i mailen. Om man leser den veldig grundig, står det egentlig at de ikke har mottatt tilstrekkelig dokumentasjon, bare at de skriver ikke det rett ut. Gud forby. Så mandagen må jeg pakke opp alle bildene igjen og dokumentere på nytt. Jeg har overhodet ikke sendt dem noe dokumentasjon, og jeg tror ikke rammemakeren heller HAR noe dokumentasjon. Jeg har mange bilder av skadene, men egentlig mest av selve skaden, og ikke av bildet som helhet, sånn at man kan se at det er for eksempel fire forkjellige bilder, og ikke ett med fire skader.
Eh, ja. Litt uskikker på hvorfor jeg forklarte dere akkurat det der så grundig. Men nå er dere nå informert.
Jada.
Jeg kommer meg nok likevel ikke ned på atelieret i morgen. Fredagen fikk jeg mail fra forsikringsselskapet rammemakeren etter næremere åtte månedere endelig har meldt skaden inn til. De kan ikke se at jeg har lidd noe tap. Står det i mailen. Om man leser den veldig grundig, står det egentlig at de ikke har mottatt tilstrekkelig dokumentasjon, bare at de skriver ikke det rett ut. Gud forby. Så mandagen må jeg pakke opp alle bildene igjen og dokumentere på nytt. Jeg har overhodet ikke sendt dem noe dokumentasjon, og jeg tror ikke rammemakeren heller HAR noe dokumentasjon. Jeg har mange bilder av skadene, men egentlig mest av selve skaden, og ikke av bildet som helhet, sånn at man kan se at det er for eksempel fire forkjellige bilder, og ikke ett med fire skader.
Eh, ja. Litt uskikker på hvorfor jeg forklarte dere akkurat det der så grundig. Men nå er dere nå informert.
Nå krysser jeg fingre
Fortsatt syk, men jeg satser på at mandag, mandag, da starter 2018. Da er jeg frisk og på jobb og full av glede og pågangsmot.
(Er det noe jeg har lært meg så er det vel at livet alltids har noe i ermet (og det er BÆSJ) men det var i 2017, i 2018 kan jeg si sånne positive ting om frmtiden uten å frykte)
I dag har jeg vært syk i fire fulle arbeidsuker. Og så tok jeg jo tidlig juleferie for jeg var så jævla sliten så nå begynner det å bli en stund siden der har blitt gjort noe annet enn det som brenner.
Men sånn er livet. Jeg har jo ikke akkurat sittet hverken på en strand med paraplydrink eller på Narvesen og spilt bort barnetrygda på automatene der.
(Er det noe jeg har lært meg så er det vel at livet alltids har noe i ermet (og det er BÆSJ) men det var i 2017, i 2018 kan jeg si sånne positive ting om frmtiden uten å frykte)
I dag har jeg vært syk i fire fulle arbeidsuker. Og så tok jeg jo tidlig juleferie for jeg var så jævla sliten så nå begynner det å bli en stund siden der har blitt gjort noe annet enn det som brenner.
Men sånn er livet. Jeg har jo ikke akkurat sittet hverken på en strand med paraplydrink eller på Narvesen og spilt bort barnetrygda på automatene der.
Nå ble alt feil.
Det er nå jeg ringer til pappa og klager. Pappa, jeg har hatt influensa i tre hele uker, EN dag på kontoret og så ligger jeg der med en forkjølelse som Jendor har slept hjem fra barehagen!
Og pappa hadde skjønt det og syntes veldig synd i meg.
Nå er det ingen som gjør det lengre. Ikke på den måten.
Jeg holder på å snyte hodet av meg, er kald og varm, jeg savner pappa, det er ingen vikar på jobb, og Jendor har begynt å kalle meg ved mitt fornavn og ikke lengre "mamma".
Og pappa hadde skjønt det og syntes veldig synd i meg.
Nå er det ingen som gjør det lengre. Ikke på den måten.
Jeg holder på å snyte hodet av meg, er kald og varm, jeg savner pappa, det er ingen vikar på jobb, og Jendor har begynt å kalle meg ved mitt fornavn og ikke lengre "mamma".
Ikke noe slags mirakels
Det som er litt artig er at nå har jeg faktisk blitt forkjølet.
Hjemmekontor i dag.
Også en slags mirakels/du vil ikke tru det, som min mor sa
Det er jo ikke det at jeg ikke elsker min egen sønn. Det er heller ikke det at jeg ikke vil være sammen med min egen sønn. Men kanskje ikke hele tiden. Det er der det med barnevakt kommer inn. Jeg tror alle småbarnsforeldre synes det er fantastisk deilig å få lov å overlate barnet til noen andre en kveld, og gå ut og spise foreksempel. Noen går kanskje på kino og dans, andre drar og rappellerer i nærmeste fjellvegg. Vi ville gå ut og spise sammen en dag. Uten Jendor som ikke liker å gå ut og spise engang.
Barnevakt, da.
Det er mamma. Og hun bor ikke her, men hun er her avogtil, som foreksempel i sommer. Men da ble alle barnevaktskvelder brukt opp på at jeg og the Stig sleit oss ut i pappas hus.
Og så kom hun en tur i høst. Da fikk Jendor øyebetennelse. Det viste seg å være totalt ikke-kompatibelt med barnevakt.
Hun er her nå, klar til barnevakting, og som jeg skrev, så var det deilig å ha barnevakt da man selv var syk. Bare at man var jo syk så lenge, og så ble barnet sykt, så det ble ikke mer barnevakting. Ingen theStig+theFig=middag ihvertfall.
Men i dag!
Men i dag.
I dag skulle vi gå ut, Jendor skulle hentes av mormor, og endelig, endelig.
Men så ringte mormor og sa: du vil ikke tru det e sant.
Hehe.
Men hun har fått kink i ryggen.
Neste forsøk blir i mars.
Barnevakt, da.
Det er mamma. Og hun bor ikke her, men hun er her avogtil, som foreksempel i sommer. Men da ble alle barnevaktskvelder brukt opp på at jeg og the Stig sleit oss ut i pappas hus.
Og så kom hun en tur i høst. Da fikk Jendor øyebetennelse. Det viste seg å være totalt ikke-kompatibelt med barnevakt.
Hun er her nå, klar til barnevakting, og som jeg skrev, så var det deilig å ha barnevakt da man selv var syk. Bare at man var jo syk så lenge, og så ble barnet sykt, så det ble ikke mer barnevakting. Ingen theStig+theFig=middag ihvertfall.
Men i dag!
Men i dag.
I dag skulle vi gå ut, Jendor skulle hentes av mormor, og endelig, endelig.
Men så ringte mormor og sa: du vil ikke tru det e sant.
Hehe.
Men hun har fått kink i ryggen.
Neste forsøk blir i mars.
Abonner på:
Innlegg (Atom)