samtaler med min far

-Jo, her e det vår. Det har kommet sånne små kvite blomster overalt.
-Liljekonvaller.
-Nei, pappa, ikke liljekonvalla! Sånne blomster som kommer når våren kommer! Sånn vårtegn for søringa!
-Ja, liljekonvalla!
-Nei, nu bynn du å bli senil, det hete vel fan ikke liljekonvalla!
-Døh! Æ har vel fanmæ bodd sørpå, det e liljekonvalla!
-Nei!! Kor gammel e du egentlig! Liljekonvalla e jo nå anna, sånne som...snödroppar hete det på svensk, dæm e kvit...
-Trur du ikke far din vet! Sånne som heng og kommer om vårn, det e liljekonvalla!
-Ja men det e jo ikke det som e vårtegnet, pappa, åeh, æ må ha googletransleit. Snøklokker!
-Jaja.




Jeg sa ingenting om at jeg egentlig hadde trodd det het hvitveis sjøl og at det også viste seg å være noe helt annet.