Jeg overlevde venekakken. Bortsett fra da pappa ga en enorm keramikkskulptur et ordentlig kakk med knokene for å sjekke om det ikke egentlig var stål. Da døde jeg litt.
Nå ventes det på samling av troppene for lunsj og muligens litt vasamuseum. Vi får snakke litt om hva det er lov å røre og ikke, før vi løser billett.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Fremad, min tapre gnager!
Jeg tenker at man merker på bloggefrekvensen at jeg fortsatt har ferie? I natt drømte jeg at jeg kjøpte en dunkåpe. Ganske billig, men dunet...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
1 kommentar:
vel overstådd Silje! artig med family...
Legg inn en kommentar