det der taktile

Jeg overlevde venekakken. Bortsett fra da pappa ga en enorm keramikkskulptur et ordentlig kakk med knokene for å sjekke om det ikke egentlig var stål. Da døde jeg litt.

Nå ventes det på samling av troppene for lunsj og muligens litt vasamuseum. Vi får snakke litt om hva det er lov å røre og ikke, før vi løser billett.

1 kommentar:

yrg sa...

vel overstådd Silje! artig med family...

?

Nok en gang viser jeg at jeg er en person avhengig av rutiner for å holde bloggen i live. Når jeg har ferie, blir det tøvete.  Det er jo ikk...