tredje forsøk: vellykket men sabotert

Ok, i natt holdt jeg meg våken, som en annen fireåring som venter på midnattsslaget en nyttårsaften.
Da dro jeg ut batteriet, og så 12:00 lyse mot meg.
12:00?
Ja, og så en bitteliten am bak såklart, men er det noe jeg sjelden lurer på så er det om klokken er åtte på morgenen eller på kvelden. Hvilket betyr at jeg sånn stille og rolig ved lunsjtider kunne foretatt hele batterioperasjonen som jeg har utsatt i ukesvis.
Men am/pm-greia var ikke noe problem før batterinullstillingen, altså finnes det en knappekombinasjon som innstiller verden i tjuefiretimersformat. Tenkte jeg. Litt senere på dagen. Når dagen var blitt dag.
Og gikk løs på termometeret med litt villmanstrykking på knappene, som jo er den etablerte metoden.

Og vips var vi tilbake til fahrenheit. Og ingen villmannstrykking i verden kunne finne tilbake til celcius. Og det visste jeg jo. Det er jo ikke uten grunn at det har stått en konverteringstabell i vinduet i to måneder. Men jeg måtte jo prøve. Sånn rolig og behersket med myke knappetrykk og helt uten banning fra kystfinnmark, selvsagt.

Sukk. At jeg gidder. Det er jo strengt tatt bare å gå ut på verandaen og kjenne på været. Men når man har satt seg noe fore...da er det åpenbart vanskelig å tilbakestille seg selv til den rasjonelle utgaven av seg selv.

Skulle ønske noen kunne komme innom og bare kaste hele termometeret.