innadrettet virksomhet: hvordan man tar det, ikke hvordan man gjør det

Jeg går her og er bittelitt småstresset. Det er det egentlig ingen grunn til. Sier jeg til meg selv. Jeg kommer jo til å klare alt. Rekke alt.
Innser jeg hver gang jeg går gjennom listen med ting som skal gjøres og ordnes. Den er ikke uoverskuelig men med en gang jeg ikke har hodet inne i listen kommer småstresset småløpende og småplager meg.
Altså:
På mandag er det mandag. Da skal jeg begynne å montere en utstilling inne på Liljevalchs. Montere. Konstruere. Improvisere. Etter den dagen kommer jeg kanskje ikke til å være så mye på atelieret mitt, før etter at fameljen har kommet og dratt, da må jeg rydde og vaske og levere tilbake nøklene. Og sende en kasse til Trondhjem, med alt makk det er med transport og avtaler og heiser og folk som kommer med stor bil og hadet kasse. Men etter at det er hadet kasse, er det noen dager ferie. Før jeg reiser hjem.
Hjem hjem hjem hjem. Ååååååh hjem.
Det blir vel i begynnelsen av juli. I midten av august blir det å reise til Trondhjem for heisann kasse! og montering/konstruering/improvisering av utstilling på Trondhjem Kunsthall et par ukers tid. Det gleder jeg meg også til. Jeg gleder meg til alt som skjer. Jeg bare stresser litt med det. For mellom ååååh hjem og heisann kasse er det en måneds tid som er bare hjemme, og da skal jeg også produserekonstruere et verk, som må sendes til Nordnorsk kunstnersenter. Før jeg begir meg til Heisann kasse i Trondhjem.
Jeg tror at dette verket kommer til å henge litt over meg. Jeg har en bra plan og et bra utgangspunkt og et anstendig materiallager, men jeg vil på hytta. Man skulle tro at disse to tingene lot seg kominere i løpet av en femukersperiode, og det gjør de, men Hodet vil ikke være helt med på det. Hodet vil stresse. For det er det Hodet er bra på.
Jeg vil heller at vi skal tenke sånn her, hodet og jeg:
Tenk at jeg kan være hjemme og produsere ett enkelt verk, litt sånn som det faller seg, stille og rolig og på fine dager drar jeg på fisketur. Andre dager kanskje jobber jeg litt. Og tegner litt med tegnemaskin. Er ikke det fint.
Men sånn tenker vi ikke. Vi tenker herregudneialtsådetteblirbarestressogfanessånnerdetalltid!
Jeg blir fryktelig irritert på Hodet som skal benytte enhver anledning til å bli stressa.
Det er mulig jeg må sette av de to første ukene i Kirkenes til idel kunstproduksjon. Og det burde da vært helt unødvendig.

Dette er altså hvordan man tar det.
Man er åpenbart ikke så flink til det.