Nå sitter jeg og venter på et transportfirma, som skal komme og hente alle pakkede saker. De er litt forsinket, men det er bare bra, for selvsagt er det en eller annen nellik her på huset som har sttukket av med nøkkelen til heisen.
Vi må skrive oss opp i nøkkelboken når vi tar ut nøkler, med telefonnummer og alt, men hva hjelper det når man ikke tar telefonen. Ikke er heisen åpen og ikke er nøkkelen i skapet og det er en time siden jeg begynte å ringe til EDVARD som åpenbart sitter og koser seg med nøkkelen en eller annen plass.
Jeg mistenker ham for å være den som også har stukket av med alle kjerrer og postvogner. De er heller ikke på plass. Så nå må hver enkelt verk bæres fra ateljeet, gjennom alle gangene, og ned trappene.
Hurra.
Jaja. Det er ikke jeg som betaler transportfirmaet.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-men også sin egen største ressurs!
Ikke at jeg føler så mye på det i dag da. Jeg bare følte at det ble nødvendig med en veldig positiv overskrift. Etter å ha fremstilt seg sel...
-
Jeg hadde tenkt jeg ikke skulle kjøpe noe mer før jul. Jeg kommer selvsagt, slik jeg pleier, å gå tilbake og modifisere denne påstanden om e...
-
Javel, vi blir vel ikke enige om det er sånn eller sånn når det gjelder det der med at alle unger tror at de kanskje er de eneste som ikke v...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar