Frk. Figenschou følger opp sin nye stil og skriver litt om shampoo.

Jeg fikk sydd de der to sømmene i går. Men jeg har en slags armdysleksi, jeg synes det er så vanskelig å se om armer sitter rett! Det hender jeg ser at det er feil, men ikke vet helt hva jeg skal gjøre for å få det rett. Og så hender det at jeg tror de er helt fine, men så kommer Koftesømmersken (må ikke forveksles med Tanakofta) og sier, jo jo, men vil du ikke i det minste ha like lange armer? Og det vil jeg jo. Jeg er kanskje ikke helt konvensjonell i mitt syn på duodji, men noen regler følger jeg.
Så nå har jeg sydd på armene en gang til. De er like lange. Jeg tror det ser bra ut. Bortsett fra at en kjedesøm nå har havnet på utsiden av en søm og ikke skjult inne i kofta. Det er kanskje bare å sprette den bort, alt holdes jo på plass av den nye sømmen. Men jeg tør ikke fjerne hjelpesømmene før Koftesømmersken her vært her en gang til med sitt jo jo. Og jeg tør ikke begynne på neste prosjekt, som ligger litt sånn halvsydd over en stol, før denne jævla kofta er helt ferdig. I tilfelle symaskinhavari. Søsterkofta har absolutt førstepri på den begrensede ressursen symaskinsøm nå har blitt.

Men jeg sa jo jeg skulle skrive om shampoo. Sjampo. Jeg bare skrev meg litt bort.
For en måneds tid siden fikk jeg en sjampo i foræring av Tanakofta. Til min store glede, jeg er som en fireåring når det gjelder presanger, jeg ELSKER gaver. Den var tilogmed pakket inn i et nydelig lite sjal. Som jeg fikk beholde. Dette var altså en spesialsjampo for krøller. Den het Curly Wurly og lovet meg "bouncing curls". Fra Lush. Dere ved den butikken der se selger kosmetikk i løsvekt, som om det skulle vært en slags bondens marked men med såpestykker. Den lukter sterkt. Man vet når den er i nærheten.
Vel, jeg tror Tanakofta var like spent som meg på resultatet av denne sjampoen, for når vi åpnet lokket (den var selvsagt i en liten krukke) var det som å stirre ned i innvollene av en kokosbolle. Altså komplett med kokosflak og alt.

Her er min dom:
Det er ganske herlig deilig og ekkelt å kjøre hånden ned i det der gørret og klæsje det utover håret. Det er det første. Her kommer fireåringen fram igjen. Men konsistensen er som trelim og trelim er ikke egnet til å vaske hår med. Trelim limer sammen håret. Curly Wurly limer sammen håret i en klake og fyller den med kokosflak. Og hva, om man tenker seg om, ligner kokosflak på? Når det drysser ut av håret?
Riktig, kjempeflass.
Det er derfor veldig viktig å skylle ordentlig ut. Det er alt annet enn lett. Men det går. Bare vær klar over at du kommer til å tette til sluket og rørene. Badekarsrør er ikke dimensjonert for kokosmasse og trelim.
Alt i alt synes jeg det er ganske mye folka bak Curly Wurly ikke har tenkt på. Men iallefall, her er mine Bouncy Curls:

Jeg holder ikke for ansiktet i ren forskrekkelse over resultatet, men jeg vil jo ikke ha ansiktet mitt på bloggen. Kanskje til tiårsjubileet. Vi får se. Som dere ser er jeg en sånn lettrødma person, jeg rødmer tilogmed når jeg tar bilde av meg selv. Sånn er det.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal bedømme de der Bouncy Curls. Det var jo ikke akkurat sånn at jeg hadde slett hår fra før. Og de er kanskje mer A Tree In A Storm enn Bouncy. Men igjen, det er jo noe med utgangspunktet.

Ok. Det aner meg at det blir mer skriving om duodji og mindre om sjampo fremover. Vi får vel si at jeg har dekt inn kosmetikkseksjonen for en stund fremover.