Jeg har jo ferie nå. I en hel måned. Det hører til sjeldenhetene. Og så har jeg jo foreldrepermisjon, eh, så jeg vet ikke helt hva jeg har ferie fra, for jeg foreldrer jo og står på, men det er nå likevel noe med det der å ha sagt til seg selv at nå er det ferie, som gjør at det blir ferie. I år er ferien synonym med sommeren, for når ferien er over er også foreldrepermisjonen over og jeg reiser hjem for å jobbe og hjemme er det jo ikke bruk for verken shorts eller sandaler, helt uavhengig av om man har ferie eller ikke. Så sommeren har en klar tidsbegrensning i år.
Det har ferien også. Den varer til leggetid hver eneste dag.
Det er som om hodeputa er fylt av jobb for hver eneste kveld når jeg legger meg bare spruter det problemer inn i hjernen min, frakt og toll og tilhenger og verktitler og oppbevaring og innkvartering og rapporter og DRIT, og jeg vil bare sove men det går ikke for jeg er på jobb.
Og det er ikke sånn at jeg har tenkt å fikse det når jeg står opp heller, for jeg er på ferie, alt til sin tid, men sintiden er visst den søvnløse tiden fra jeg går og legger meg til jeg går og til jeg endelig endelig sovner. Hver jævla kveld.
Og jeg er så trøtt.
Jeg vet hvilken dato det er slutt på sommeren. Jeg skulle gjerne hatt litt fulldøgnsferie innen den tid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar