Jeg har begynt å lese de der gameofthrones-bøkene. Jeg har tenkt lenge sånn innerst inne at jeg skal det for det er overveiende sannsynlig at jeg kommer til å like dem, men jeg liker ikke å være etter. Ikke i det hele tatt. Hadde jeg bare oppdaget disse bøkene før tv-serien, da kunne jeg sagt, åja, skal de lage serie av den nå, haha. Men nå kommer jeg hakende etter alle andre og skal OGSÅ lese bøkene. Bare det der å skulle kjøpe første bok i serien på en bokhandel synes jeg er litt pinlig. Her kommer enda en, lizzm.
Og det å kjøpe første bok har vist seg vanskeligere enn antatt. Først kjøpte jeg første bok i serien og kom hjem og innså at dette var jo bok nummer to. Fanes. Og så kjøpte jeg første bok i serien og kom hjem og innså at dette var jo bok nummer tre. Fanes. Og SÅ fikk jeg endelig kjøpt første bok, som viste seg å hete, ta-daa: geimofthråwns. Jepp.
Så nå har jeg altså begynt å lese bøkene og synes såklart at de er bedre enn serien. Men det å ha sett serien gir også en farge og tekstur til det hele, som er fint. Og så vet jeg jo hvordan det går.
Og det passer meg perfekt.
Jeg hater jo spenning. Jeg blar ofte opp på slutten i en bok fpr å sjekke hvordan det ender så jeg slipper den der ulidelige spenningen som forfattere insisterer på å drive med. Hater det.
En av de beste bøkene jeg har lest, er en bok jeg ikke husker hva heter eller hva forfatteren het, men den var litt sånn sandgul, og så handlet det om en svart plantasjeeier. Og hele boka var litterært lagt opp på denne måten: Kvelden før John døde, satt hans kone inne hos ham i det mørke rommet.
Aha! Han kommer til å dø! Greit å vite!
I dagene før den store brannen, lekte barna pinneleken med restene fra maishøsten.
Aha! Det kommer til å brenne! Greit å vite!
Jeg elsket den boken.
Jeg vet ikke om jeg elsker gameofthrones-bøkene, men de er perfekt som ferielektyre. Jeg liker dem iallefall. Men det antok jeg jo også at jeg skulle komme til å gjøre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar