På jobb.

Nå har jeg snart montert denne utstilingen i en uke. Jeg er så sliten i hodet som man bare blir når man har montert en utstilling i en uke.
Det har ikke gått sånn kjempefort for først hadde kunstsenteret glemt å ta ned utstillingen som var før min. Jeg var ikke sånn kjempeoverrasket da jeg kom inn i salen og den var full, for dette er altså stedet som to ganger har utsatt utstillingen min uten å varsku meg. Til tross for skriftlige avtaler derom. Men jeg var litt kjempeirritert, for det tar jo den tiden det tar å kjøre til Karasjok, og det er ikke SÅ mye å finne på her, og man har da en liten baby med seg. Jeg ville heller vært hjemme en dag til enn å sitte og loke i Karasjok, for å si det sånn.
Dagen etter kom de nå på at utstillingen skulle vært tatt ned, men det var likevel ikke barebare å få tømt den salen for enkelte ting er jo både tunge og store og er man bare én på jobb...
Så fort har det ikke gått.
Og det gjør det fortsatt ikke.

Men det GÅR framover. Absolutt.
Jeg kommer tilbake med bilder.
Snart.

Ingen kommentarer:

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...