enkeltpersonsforetaksforeldrepermisjon

Da jeg gikk og ventet Jendor hadde jeg en kompis som heter Bjørn som akkurat hadde fått barn og han sa at Åh, det er så deilig å være hjemme i babybobla, alt annet blir så uviktig. Han sto der og lagde potetsuppe med ungen i bæresele på magen. Og var i pappapermisjon.
Og det der glede jeg meg så enormt til. Å være i mammapermisjon og at alt annet skulle bli uviktig. Å ikke tenke så mye på jobb og sånn.
Men der forregnet jeg meg litt. For jeg er jo selvstendig næringsdrivende.
Bjørn, som i motsetning til meg, har brukt utdannelsen sin til noe fornuftig, er interiørarkitekt og fast ansatt på et arkitektkontor. Der er det ikke alltid like bra stemning, og det er en grunn til at han fryder seg over boblen, for nå er Bjørn hjemme med barn og kan si DET ER IKKE MITT PROBLEM! SPØR VIKAREN MIN! Han kan faktisk tilogmed la være å si det, han kan bare la være å ta telefonen. Og sitte der i boblen sin.

Det er ikke samme sak for en som har et enkeltpersonsforetak. For det første er det et eventyr bare å komme seg ut i foreldrepermisjon. På torsdag fikk jeg endelig brev fra NAV om at okei da. Gå nå ut i den der permisjonen du har tusket til deg. Fredag var siste permisjonsdag. Så det har tatt sin tid. Og sin lille mengde energi og gråt og tenders gnidsel, ikke minst. Det er nå én ting. For det andre har jeg ikke noe jobb å komme tilbake til hvis jeg sier DET ER IKKE MITT PROBLEM! SPØR VIKAREN MIN!
Det er kanskje ikke alltid verdens beste stemning i enkeltpersonsforetaket heller, men det det iallefall ikke er, er vikar.
Og som den ekstremt pliktoppfyllende anarkisten jeg er, synes jeg det der er vanskelig. Når staten betaler meg for å være hjemme, er det da riktig av meg å drive på og sende mail og sånt? Ikke at jeg får betalt for det, men likevel? Er det LOV å kjøpe tau som skal brukes i jobben? Det kan det da ikke være...det er jo en utgift i årsregnskapet! Utgifter påvirker skatten! Da er det en slags inntekt! Men jeg må jo ha det jævla tauet klart når jeg er ferdig med permisjonen og skal sette opp den der utstillinga ellers blir det bålsjåj katastråf! Ååååeh!
Sånn er det å være maoistlutheraner.
For jeg har ligget veldig mye søvnløs på kveldene og tenkt på alt som burde vært gjort med jobben, og er det noe småbarnsforeldre vil så er det å sove. For når man ligger søvnløs for lenge så våkner plutselig Jendor og lurer på hvorfor han ikke har fått mat for lenge siden, og når han har spist synes han bare det er alminnelig folkeskikk å slå av en totimersprat. Da burde man selv ha gjort unna sovinga istedet for å tenke på utstillinger. (Har jeg LOV å ligge søvnløs og tenke på jobb når staten betaler meg for å ta vare på barnet mitt?)

Jeg  tror jo ikke staten vil ha meg arbeidsløs heller. Prøver jeg å tenke. Jeg vil iallefall ikke ha meg arbeidsløs. Jeg vil ha nattesøvn.

Avogtil skulle jeg ønske jeg var bare bittelitt annerledes skrudd sammen.