Jeg er i Karasjok. Og jeg monterer utstilling. Det gjør jeg vanligvis på den måten at jeg jobber til jeg begynner å bli sliten, og så er det bare noe mer som må fikses, og så skal jeg bare, og så må jeg prøve ut to ting til, og til slutt er jeg så ferdig at det bokstavelig talt uler i hodet.
Det er metoden.
Men nå har jeg med en baby (som skal bli REGNSKAPSFØRER når han blir stor, bare så det er sagt) og da må man slutte før uleihodetstadiet. Det er ikke helt lett. Men jeg er jo fleksibel.
Litt, ihvertfall.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
En helt strålende mandags morgen
I dag startet vi med en klassisk Anne Cath. Vestly, livets første for min del. Jeg kunne altså ikke finne brillene, og både jeg og the Stig...
-
ok, nå er den litt stygg igjen. Men det blir likevel ikke det samme. Jeg kjenner at jeg kommer til å furte på denne måten i ukesvis ist...
-
Fine Tenkerbell, opprinnelig fra andre siden av fjorden, har sendt meg enn opp-og utfordring. Det handler om lukt. Utfordringen er litt mer ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar