Jeg er i Karasjok. Og jeg monterer utstilling. Det gjør jeg vanligvis på den måten at jeg jobber til jeg begynner å bli sliten, og så er det bare noe mer som må fikses, og så skal jeg bare, og så må jeg prøve ut to ting til, og til slutt er jeg så ferdig at det bokstavelig talt uler i hodet.
Det er metoden.
Men nå har jeg med en baby (som skal bli REGNSKAPSFØRER når han blir stor, bare så det er sagt) og da må man slutte før uleihodetstadiet. Det er ikke helt lett. Men jeg er jo fleksibel.
Litt, ihvertfall.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Computer says NOOOOoooooo. ooohhh o
Nå holdt jeg på å begynne å skrive dette innlegget på engelsk. Farlig med utenlandske overskrifter. Jo, men dere vet the never ending story...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
-
Man kan lese den overskriften med tjukk svensk aksent. Mother, brother, bother- mædder, brædder, bædder. Sånn snakker de. Ja jeg er sure på...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar