Den som ler lengst, ler lengst.

Han som avogtil figurerer anonymt på bloggen som teknisk hjelpetrengende, har kjøpt seg ny datamaskin. Den gamle ga opp. Og da kjøpte han seg en med serviceabonnement. Som er en årlig umotivert høy avgift, synes jeg, for å få sånt som man stort sett uansett har krav på eller ellers kan fikse selv. Og jeg tror nok at de i butikken der han handla tenkte "yes, lurte en til!" og knøyt seiersknyttneven under disken. Men de kjenner jo ikke min far. Og alt han ikke kan fikse selv.
Han har hatt maskinen i tre dager og allerede vært tilbake på butikken og fått service i fem sammenhengende timer.
Veldig velinvesterte penger. Og jeg tror nok de på butikken angrer salget. Og kommer til å fortsette å angre salget for eksempel hver gang java sender ut en ny oppdatering.
Men jeg er veldig fornøyd.
Veldig.


Ingen kommentarer:

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...