Han som avogtil figurerer anonymt på bloggen som teknisk hjelpetrengende, har kjøpt seg ny datamaskin. Den gamle ga opp. Og da kjøpte han seg en med serviceabonnement. Som er en årlig umotivert høy avgift, synes jeg, for å få sånt som man stort sett uansett har krav på eller ellers kan fikse selv. Og jeg tror nok at de i butikken der han handla tenkte "yes, lurte en til!" og knøyt seiersknyttneven under disken. Men de kjenner jo ikke min far. Og alt han ikke kan fikse selv.
Han har hatt maskinen i tre dager og allerede vært tilbake på butikken og fått service i fem sammenhengende timer.
Veldig velinvesterte penger. Og jeg tror nok de på butikken angrer salget. Og kommer til å fortsette å angre salget for eksempel hver gang java sender ut en ny oppdatering.
Men jeg er veldig fornøyd.
Veldig.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Å smøre med borrelås
I dag klarer jeg i litt større grad å leve med mitt uvettige kjøp. Jeg klarer det i den grad at jeg skikkelig gleder meg og driver og sjekke...
-
Jeg hadde tenkt jeg ikke skulle kjøpe noe mer før jul. Jeg kommer selvsagt, slik jeg pleier, å gå tilbake og modifisere denne påstanden om e...
-
Jeg driver altså med en form for glassmalerier eller bevegelige bilder for tiden. Jeg legger skjellakk og akryl, noen ganger også potetmel, ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar