Hejdå

Det har kanskje ligget mellom linjene lenge, i denne bloggen, men nå er det på tide å gjøre det slutt med Stockholm. Avstandsforhold fungerer sjelden og dessuten blir det bestandig STockholm eller tockholm eller stockholm når jeg skriver det og det er så slitsomt.
Det som ikke fungerer er jo såklart Jendor. Det vil si, på mange punkter fungerer det overraskende bra. Han følger for eksempel det svenske vaksinasjonsprogrammet, selv om han er en norsk nordmann med bostedsadresse i Norge som oppholder seg mest der. Men vi starta liksom vaksineringen i Sverige og så har det alltid passa så bra med tidspunktene for neste vaksinasjon og tidspunktene for sverigering, og så har det bare blitt sånn. Og det har vært helt problemfritt.
Det som ikke funker like godt er reisingen, selv om han er en rolig unge. Det er mer min nervøsitet for at det ikke skal være problemfritt som stresser. Og det er stress. Og så ER han jo en baby og skal man virkelig drive å drasse rundt på han sånn der?
Det som plutselig derimot funker er arbeiding. Før jobba jeg i store skulpturer og nå tegner jeg. Jeg kan tegne både der og her. Trenger ikke engang ta med meg det jeg holder på med, kan bare begynne på nytt hver gang.

Men. Avslutningen på dette forholdet har vært dratt ut i langdrag, og det er litt fordi vi tross alt har en plass å bo i Sverige mens vi i Norge låner hus. Og det har fungert fint og det er mulig lånesituasjonen også forlenges litt etter oppslagelsen med Sverige, men hvor lenge skal man ha ting i kasser på verandaer og hytter og her og der? og nei uff. Nei nei nei. Nei nå må det snart bli en permanent løsning. Vi er på overtid.

Karrierermessig frykter jeg at det er selmord. Iallefall selvskading. Jeg møter så mye folk når vi er i Stockholm og det er også en av grunnen til å være der mye. Jeg har ikke søkt på en utstillingsplass på jeg vet ikke hvor lenge, folk kommer til meg. Sånn kommer det ikke til å være når Kirkenes blir permanent og mitt eneste oppholdssted. Jeg er bra nok til å stille ut på Liljevalchs, men ikke NordenorskKunstenerseneter. Big in Japan, liksom. Eller, ikke big. Haha. Men ikke kjempesmall.
Vi har bare ikke råd til å ha to steder å bo. Og vi vil at det permanenteste stedet skal være Kirkenes. For det er derfra vi kommer fra. Og hadde vi vært millionærer hadde det ikke trengt å bety en oppslagelse med SvEEErje, men nå er det nå sånn da. Og jeg kommer til å savne Stockholm,
men du Stockholm, det funker ikke. Det er ikke meg, det er deg. Eller, det er ingen av oss, det er geografi. Sånn er det.
Det har vært artig, men jeg har hele tiden hatt en på si. Og sånn vil vel heller ikke du ha det?
Nemlig. Så, hejdå. Når jeg bare har fått fiksa litt praktikaliteter altså. Jeg kommer nok til å ha noen saker stående hos deg litt lengre enn vi begge er komfortable med, men det ER slutt.
Snart.