Hei hei.
Eller hva man sier.
Jeg har ikke lyst å slutte å blogge. Men dét, som alt annet, krever litt mer energi enn før.
Jeg driver og kalibrerer. Det tar litt tid.
Det går opp og ned, og oftest når jeg hører meg selv tenke det, er det fordi det går litt ned. Men i sum går det jo opp. Og det har jeg litt dårlig samvittighet for. For pappa er like død som før, hvorfor er det plutselig ikke like forferdelig?
Det er jo det?
Det er jo det. Men jeg har det ikke like forferdelig. Ikke bra, men ikke sånn som før.
Ja, men tror du pappaen din hadde villet at du skulle gått rundt og hatt det forferdelig, var det en som spurte og nei, han, han ville sendt meg på cruise. Men samvittigheten vil at jeg skal ha det forferdelig, sånn som før, og den får det ikke som den vil og blir vrang og plagsom.
Det går opp og ned.
3 kommentarer:
Samvittigheten er verdens dårligste vittighet. Ikke alltid verdt å lytte til.
Ja, men den spør jo aldri vennlig om man vil høre etter littegrann. Den kommer jo og slår deg i bakhodet med klubba si.
Ikke slutt å blogge i hvertfall, da!
Legg inn en kommentar