I går skrev jeg under kontrakten der jeg solgte pappas hus. Jeg skal selge pappa, som jeg litt dramatisk sa til en kompis. Men det føltes sånn.
Tung og trist gikk jeg hjem.
I postkassa lå det en regning fra Bakklandet Ramme og Kunst A/S, de som ødela bildene mine til utstillingen i Trondheim.
Jeg hadde faktisk trodd at jeg ikke skulle få regning, og dermed hadde jeg ikke tenkt å sende noe erstatningskrav heller. For jeg orket ikke. På grunn av.
Nå må jeg sende erstatningskrav. Nå må jeg ha advokat. Nå må jeg krangle med en mann som ødelegger bilder men ikke skjønner hvorfor i all vide verden han skal erstatte tapet mitt.
To bilder med flekker, et med fiberbrudd, et som begynte å bøye seg og måtte tas ut av utstillingen, og samtlige bilder med lim bakpå arket, hvilket ikke var avtalen, og som kommer til å samle støv i en sånn pen svart ramme rundt bildet. Regning på full pris og litt over. Det må jeg ta tak i nå.
Og jeg tenkte HALLO! LAJF! JA JEG SNAKKER TIL DEG! Hva med å gi meg et par dager på sofaen før du slenger noe sånt i trynet på meg? Hæ? Én dag? En ETTERMIDDAG? Men neida! Takk for den! Her er det bare å gå igang! JADDA!
Fader nå er jeg litt lei altså.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar