Samenes utstyrs- og opplæringssentral.

Lihkku beivviin!
I hele går rydde det inn folk hjemme som hadde mistet ting og glemt at man trenger belter og sjal og som ikke helt visste hvordan man surret skallebånd. Det var så trivelig som det kunne blitt altså. Neste år kanskje jeg annonserer!
Så i dag har jeg ikke kofte på for det meste er lånt bort. Dessuten skal jeg skru ned noen veggmonterte hyller og det er ikke best å gjøre i kofte. Jordingsalarmen står fortsatt og hyler på Bananas Kanakkas, så det er ikke verdens beste arbeidsmiljø, men jeg har ihvertfall vært og skrudd på varmen.

Ofte er det denne dagen jeg er minst samisk. Jeg synes det blir litt styr. Bidus til middag? Vi skal ha makaronigrateng. Rein har vi jo hele tiden ellers. Kofte? Sjette februar? Da fryser jeg ihjel. Delta på arrangementer? Sukk. Men så kommer jo Jendor til å bli eldre, og da må jeg nok. Jeg ser riktignok ikke for meg at jeg får på ham noe kofte. For å si det sånn: Han har to vinterdresser. Den ene nekter han å bruke for han kan ikke huske at han brukte den i fjor. Klær han ikke har sett før? Ikke aktuelt. Kofte? AHhahaha.
Han får lære seg å veve da, tenker jeg. Til høsten skal jeg være lærer på et vevekurs, men da er han nok for liten, og dessuten tror jeg det kommer til å bli fullt. Det er mange som vil være med. Jeg har forlangt at de som arrangerer skal ha loddtrekning blant de påmeldte om det blir for mange, førstemanntilmølla er håpløst når man annonserer i avisen. OG på facebook. OG via bekjente. Og alt virker litt muffens og fuffens. Neineinei.

Nå skal jeg prøve å unngå alle kommentarer av ymse slag under alle generelle lykkeønsinger av ymse slag i de sosiale medier, særlig de fra min egen kommune. Og feire dagen stille og glad med en kopp kaffe. Og min Makita drill.
Lihkku sámiid álbmotbeivviin!

Edit: det gikk forferdelig dårlig! To minutter senere hadde jeg kommentert på en sak selv! Sagorias, altså.