I dag er jeg hjemme for å... ja hva heter det? Nå kjenner jeg at ordforrådet mitt ikke strekker til. Dere vet når man skal veve belter, og så må man stramme garnet på rokk først? Og så når man har...når man har gjort det og liksom surret garnet av snella og over på den der greia (vieksjamuorra) som man kan vri på så den er lettere å pakke med seg, og fått en hespe, og så når man har væta den, og lagt den i strekk mens den tørker, SÅ surrer man hespen, men ikke til et nøste, men på en pinne sånn at det blir stramt nok? DET er jeg hjemme for å gjøre.
Satan så tungt. Det skal bli så stramt at man kan slå ihjel en hund med det, som vevlæreren min sier. Jeg har ikke hund, da. Og jeg er så skjelven i armene at jeg tviler på det hadde blitt noe særlig kraft i slaget. Men det ble ganske stramt. Dessverre har jeg fem hesper igjen. Jeg er også litt i beit for pinner å surre opp på, vevlæreren min bruker sånne papphylser som er inni glapak og aluminiumsfolie, jeg må bruke tilsmidd opptenningeved.
Og om en måneds tid har garnet vært lenge nok på pinnen og så kan jeg renne opp en ny vev. Om jeg har blitt vanlig i armene til da.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Teller ikke
I går var jeg på puben med mor, tante, stefar og to søskenbarn. Følte meg helt britisk. Vi hadde bestemt oss for å gå ut tidlig for å slippe...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar