Ikke så kul og avslappet. Men iallefall ikke stylist!

Sist gang jeg var i New York var for tyve år siden. Da spilte jeg tuba i en kvintett, og vi skulle ha konsert. Fader, det er vel mer enn tyve år siden. En av de andre, som faktisk den gangen bodde i det huset jeg bor i nå, var så redd for å bli frastjålet passet sitt. Han hadde det i sånn passlomme under genseren, en høyhalset genser, sånn at ingen skulle se snora. Passlomma var heftet med sikkerhetsnåler på innsida. Om natta nålet han den fast under hodeputa.
Vi andre syntes kanskje det der var litt mye. Særlig siden det ikke var så behagelig for ham å gå i høyhalset ullgenser i 26+.

Men nå! Nå skjønner jeg ham! Jeg har egentlig overhodet ikke lyst å reise kjenner jeg, ikke alene til New York ikke! Alt mulig kan jo skje! Jeg må minne meg på at jeg jo egentlig er vel rustet. Mentalt tenker jeg da, men sannelig også som i vel forberedt. Jeg var oppe og fant et par hundre dollar etter pappa. Jeg har printet ut alle billetter, men har dem også på telefonen, og i mailboksen. Jeg har printet ut reservasjonen til hotellet, men har det også på telefonen, og i mailboksen. Jeg har printet ut en kopi av passet og lagt sammen med det andre i en plastmappe. Jeg har skrevet reservasjonsnummer, passnummer, estanummer og flybillettnummeret på en liten lapp jeg har i kofferten. Jeg har funnet fram det gamle svenske id-kortet mitt for å ha reserveidentifikasjon. Det ligger i kofferten, ikke i veska, for der er passet. Jeg har, og hold dere fast, fått hotellet til å arrangere transporten fra flyplassen. Det er helt sant. Det er delvis fordi alle sier MEN DU TAR BARE EN UBER og så ville ikke bankkortet mitt snakke med uberappen og så ble prisforskjellen fra vanlig drosje til hotelldrosje så liten og jeg bare ja faen, hvis det er det som skal til for å roe HysterieSilje, så la gå. Og hold dere fast en gang til, jeg har også sittet og printet ut små deler av Google maps, fra området rundt hotellet. Sånn at jeg skal finen tilbake om jeg finner på å gå en tur. Jeg har jo også Google maps på telefonen, men...meeeeeen...
Nå tenker jeg at jeg burde også printet ut de områdene jeg SKAL til, det er jo overalt i hele New York at workshopen foregår. Faen.

Foredraget jeg skal ha er både på minnepinne og delt med arrangøren av workshopen. OG på dropbox. Jeg har også øvd inn en danseperformance som kan ertsatte foredraget om dropbox går konk og legges ned, minnepinnen blir borte og arrangøren får slag.
Neida. Joda.

Og nå sitter jeg her og kjenner på en ørliten gnist av flyskrekk også. Hva skal jeg i New York etter?
Men så leste jeg en programomtale om en som flytta til New York for å begynne å jobbe som stylist og da kjente jeg en liten lettelse, for det slipper jeg. Hvor skulle jeg startet? Jeg hadde vært helt lost, jeg har jo absolutt ingen kontakter eller peiling på det der. I åtte år hadde hun holdt på! Da ble jeg litt roligere, for det slipper jeg iallefall. Jeg får jo komme hjem om en uke.

Snakkes da.