Så døde jo pappa. Og det hvite trekorset sto på graven, år ut og år inn, fordi det ikke var så enkelt å finne en gravstein når man ville ha en som var fra en viktig plass, og man også skulle ta seg av dødsbo og småbarn og søvnløshet og egen jobb og eget hus som man var lurt på, men så fant jeg gravstein, og da mangler bare innskriften.
Ettersom det er en naturstein med lav og mose, gir en plakett mening, også ettersom pappa var metallarbeider.
Og jeg har googlet og mailet, og mailet, og purret, og for et merkelig konsept, man lever av å lage minneplater til gravsteiner men man motsetter seg alle forsøk på kontakt? Til slutt kom jeg over noen som hadde en ganske bra forretningsmodell, som var å svare på henvendelser, som er et konsept jeg ELSKER, men også etter at jeg fikk svar har jeg purret to ganger for å få de eksemplene de lovte å maile. Man bare, hallo, det er noen som er død her.
Så må man finne ut hva det skal stå. Enklest er navn.Vi tar med alle. Og fødselsdato. Men dødsdato? Er det den dagen som står på dødsattesten, som er dagen jeg fant ham, eller dagen jeg tror han døde, som er dagen før?
Og minneord? Jeg og søstra min prøver å finne et, jeg har framsatt forslaget Teiting du er død, men søstra mi tok ikke helt i på det. Da ble det mye elsket og savnet og minner som lever, men de frasene er så tømt av bruk. Så nå leser jeg i pappas diktbøker, Rolf Jacobsen og gjengen, men det må være kort, for steinen er liten, fordi den måtte bæres på ryggen fra hytta og ned til elva.
Det blir bra når dette er gjort.
Det er fire ukers leveringstid etter at jeg har funnet minneordet, så det blir i år. Det føles bra. (Plis ikke bli en føljetong)
Og for dere som lurer på plenen, nå har dreneringsfirmaet vært her og hentet steinen vi har plukket ut av plenen, og det er riktignok en liten hjullaster, men I kid you not, det er tre hjullasterlass. Som vi har pilla ut. Og ikke er det en enorm plen i utgangspunktet og det er jo faktisk bare den delen av plenen nærmest huset det er snakk om.
Nå skal det spikres kledningsplater og bygges veranda og byttes vinduer og blåseisoleres, alt på den nysådde plenen,som vi selv hadde tenkt å så bittelitt senere i forløpet.
Men vi har gressfrø nok. Så det ordner seg til slutt.
1 kommentar:
Ja, akkurat sånn e det! Æ vil bare gjenta: kor E de voksne???Og så e det oss som e de voksne. Nu. Æ trur ikke æ blir vant til det. Selv om æ e tobarnsmor med hus å Volvo og en død samisk hund begravd i hagen. Skal æ vær voksen sir du? Nei, sånne triste voksenting trur æ du må ta med nån andre. Æ går å legg mæ!
Legg inn en kommentar