Uke følger uke

Jadaa. Neida. Jeg har egentlig ikke så mye imot at veivesenet kommer og tar en del av tomta. Vi bruker ikke den delen til så mye. Mest bare til å klippe gress på. Men de tar bjørkehekken mellom oss og naboen, (Finnmark: hekk=bjørk) for naboen skal flytte på oppkjørselen, og jeg skrev og spurte om de kom til å sette opp en ny da, for bjørk i Finnmark= ekstremt saktevoksende, og det har nå vært veldig greit å ha litt stopp i utsynet mellom husene og de bare nei, veivesenet pleier ikke å erstatte trær, men vi står fritt til å plante trær eller hekk selv.
Øh, ja, Tusen takk. Fryktelig hjertegodt av dere.
Avogtil kan man se igjennom det man skriver før man trykker send, synes jeg.

Ellers? Kjøkkenvifte har ankommet, og er installert av meg og the Stig, nå må vi bare snekre på plass taket igjen. Den er fin og begynner ikke å hyle på traktorspråk når man skrur den på. Alt vi ønsker oss av en kjøkkenvifte. Ja, og så avtrekk da, men det fungerer også.
Sønn har klippet håret hos frisør og er så forandret at jeg i hjertet mitt ikke vet om det er samme barn. Naboens barn hadde nektet å leke med ham, men det var under villfarelsen "her kom det et fremmed barn og ville leke og var da så grusomt hjemmevant og fremmelig."

Og jeg lider av litt tidlig fredagsfølelse. Jeg har funnet et sted på jobben, litt lengre opp i etasjene, der det er en slags...lounge. Eller nei, en slags kafesituasjon.  Uten folk eller kaffe. Der har jeg nett. Så dit kan jeg gå og få sendt ut mail og hentet inn mail til mailboksen min istedet for å gå hjem og gjøre det samme. Det ser nok litt rart ut at jeg sitter der, men, lounge, kafesituasjon, det er vel liksom meningen at man skal sitte der. Bare at egentlig ikke. Men nå sitter jeg der da. Og smiler anstrengt til folk på den andre siden av glassdøren som kommer ut av kontorene sine og får øye på meg og lurer på hvorfor det sitter folk i stolene.