Det jeg ikke fatter er hvordan det henger sammen at Jendor kan komme hjem fra barehagen og være litt snufsete, sånn en to dagers tid, og da ligger jeg i tre dager minst og den fjerde-femte dagen er jeg heller ikke helt i stand til å gå på jobb. Hvorfor blir jeg bestandig så sinnesshukt forkjøla når andre ikke blir det?
Det er som om immunforsvaret mitt bare heihei, lille virus, stig på stig på, vi skal ikke plage deg vi, for vi har annet å gjøre.
HVA DA ANNET???
Jeg deltok på den der koronaundersøkelsen fra myndighetene, da skal du blant annet svare på hvor mange ganger du har vært forkjøla det siste året, men makssvaret var 6, så der måtte jeg være unøyaktig. Men det forteller meg jo også noe jeg visste godt fra før, at jeg er uvanlig mye forkløla.
Og dét har vært veldig fint med denne koronaunntakstilstanden. Jeg har ikke vært syk siden mars! Og det har vært veldig deilig. Permanent isolasjon er kanskje en tilstand for meg, har jeg tenkt.
Så er det jo også ekstremt bra timing å prikke inn den første forskjølelsen på lenge akkurat samtidig som snekkeren kommer og får hele huset til å dure og riste.
Ja, jeg ligger nå bare her jeg. Og slapper skikkelig godt av med snørrpapiret mitt, mens det borres i grunnmuren.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Drømmer og lyden av blod (både presis og villedende overskrift)
Jeg var på en middag med noen mennesker jeg kjenner, har møtt før og aldri har møtt før, og én (aldri møtt før) sa at han var opptatt av drø...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
-
Man kan lese den overskriften med tjukk svensk aksent. Mother, brother, bother- mædder, brædder, bædder. Sånn snakker de. Ja jeg er sure på...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar