I går lå jeg med panikk om kvelden og husket på alt jeg burde ha gjort istedet for å være syk, så da regnet jeg med å være på jobb i dag,
men den gang ei,
og nå gidder jeg ikke ha panikk.
Jeg korrekturleser plaketten til pappas gravstein, det er ikke så mye tekst, men det er jo veldig greit å få det rett. Og veldig greit å bli ferdig, hver dag har startet med en mail i innboksen om den der plaketten, det er ubehagelig å starte dagen med det.
Jeg er frisk nok tilå få MAKK av at det er så rotete her, og det er ikke bare han lille (siden han i prakis ikke kan leke på eget rom og derfor har hele førsteetasjen som rom), men ikke helt frisk nok til å gjøre noe med det. Jo snart. Skal bare sitte litt til på sofaen.
Og, av en elelr annen grunn, jeg har sånn SYKT kjøpspreng! Jeg vil ha ting! Klær! Sko!
Jeg har alt det der altså.
Jeg og søstersen planlegger dessert til mammas bursdag, i chats form, og i omtrent samme sekund legger vi ut forslagene
Nydelige porsjonsstøkka av ostekake? Med multer eller tyttebær?
og
BANANASPLIT!
Det var jeg som var bananaspliten. Det blir nok ikke det.
Men når vi får ny veranda! Da!
2 kommentarer:
Æ har ikke vært her på evigheter å så kommer æ på besøk å ser at faren din e død. Korr trist! Det slo mæ når min pappa gikk bort at uansett kor gammel man e e det fælt å plutselig skulle være den voksne. For hver eneste avgjørelse æ måtte ta, om salma, gravstein, hus, løsøre, tenkte æ: Altså skal æ bestemme det her, korr e de voksne???
Åh, kor æ har savna dæ. Æ har sedd ætter dæ.
Æ trur at æ i mange henseenda ofte va den voksne. Men æ merke godt at æ ikke lengre kan ring å spør nån om voksenting som garasje og klednng. Vi har en kompis da, han e voksenkompisen våres. Vi prøv å ikke slit han ut.
Legg inn en kommentar