Ravgalt inntil kunst

Jendor har en kompis som heter Andor. De er sammen nesten hver dag. Når Jendor leker alene slår han over til engelsk som lekespråk, men ettersom Andor ikke snakker engelsk snakker de en slags søring eller østlending til hverandre når de leker. Det gjorde vi også da vi var små. Jeg hadde en venninne som het Karete som ikke slo over, det var enormt forvirrende, for det var vanskelig å skjønne når hun var i leken og når hun ga beskjeder som gjald leken og dessuten var det brudd på all kotyme.

Jendor og Andor snakker ikke enormt bra østlending, men de har liksom skjønt noen grunntrekk. Hoppende tonefall, og at man ikke kan si "kom vi fær!" for det er dialekt, så da heter det "kom vi férer". Det heter ikke Kordan, det har de skjønt, så de sier Hvorsjen. Hvorsjen bil vil du ha? Stort sett beholder de nordnorsk ordstilling som betyr at de sier Hvem du er lammi? istedetfor Kem du e ilammi? men ikke helt Hvem er du sammen med?.

Og når de skal proklamere noe, noe som liksom ikke glir inn i dialogen men som er i leken, sier de "eg". Det er litt morsomt, for vi sa "jæj", alltid. Var vi mindre eksopnert for nynorsk?

Jeg vil si at Jendor er hakket bedre på engelsk enn søring men det er lettere å få det rett når man slår over til et språk som er helt fremmed enn når man bytter til noe som ligner. Bare spør meg som har bodd mange år i Sverige.

Overskriften kommer fra Hamsun. Fritt etter hukommelsen, så det kan ha skjedd noen forskyvninger. Han sa om nordlendinger at deres språk var ravgalt inntil kunst, men det uttrykker så fullkomment rett hva de mener. Jeg var veldig fascinert av det sitatet lenge, ettersom det å oppfatte et språk som "galt" har ganske sterk tidsmessig koloritt, både når det gjelder språk og folk. Samtidig er det noe ganske interessant med alt som er galt og likevel følger et mønster, det sier jo noe om utgangspunktet man viker fra, det også.