Vi har en sånn tur vi liker å gå. Familien, mener jeg. Og det er over jernbanelinja (nedlagt, ingen fare) og over mot Slambanken og så hjem over søppelfyllingene til AS Sydvaranger. Det høres kanskje ikke enormt idyllisk ut, men akkurat når man sitter og ser utover måsen som ligger nede på fjorden innover mot Beddarigrunna og hyttene på Andre Sia, er det ganske fint. Om man ikke snur noe særlig på hodet. Uansett så hadde det vel ikke valgt akkurat den turen om vi hadde vært ute etter det naturskjønne. Høyspentmaster og industri, det er det vi får. Og sinnsykt mye bra søppel! De to eldste plukker interessante ting til bruk i yrkeslivet, den yngste plukker interessant kulelager og jernpinner og andre ting han legger fra seg straks han får øye på noe mer spennende. Det er ikke en sånn tur der vi plukker søppel i naturen og legger inn pedagogiske stint om naturvern, for så å levere på ØFAS mens lokalavisa tar bilder. Vi plukker til eget bruk og fyllingene til as Selskapet er for enorme og for fulle av gammel drit. Gammel, foruresende drit, gummi, jern, gamle datamaskindeler, møllekuler, pellets, plast, arbeidshansker, knivslirer, middagsservice... det blir liggende, det der. Vi tar det vi vil ha og bærer det hjem og skyller det under hageslangen.
Pellets. Enorme mengder, hauger på hauger.
Beddarigrunnen. Litt idyllisk. Både SAS og Norwegian tok av mens vi satt der
Det?
Da vi kom hjem lå det en mail i innboksen om at det skal være turdag på skolen i morgen, ungene må ha med a), b) og c). Jeg er egentlig for at både tur og at skolen kan improvisere om været plutselig er bra men om Jendor skal ha med a), b) og c) må jeg faktisk få vite det i butikkenes åpningstid for jeg kan ikke trylle, nei det kan jeg ei.
Men jeg kan bære ganske tunge lass med jernskrot ned fra Toppenfjellet. Dét kan jeg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar