Det skal være sånn kulturnatt her i Kirkenes og ettersom hele greia var min idé så må jeg nesten delta. Så nå skal jeg stå og blomstre i min egen utstilling langt til over leggetid. Og det er det verste jeg vet. Både å gå over leggetid og å være tilstede i mine egne utstillinger. Jeg foretrekker at det ikke kommer noen mens jeg ikke er der. Eller, det må gjerne komme noen mens jeg ikke er der, jeg synes nesten det verste er å stå og blomstre i min egen utstiling mens det kommer masse folk. Og så er jeg ikkd helt vant heller, jeg stiller jo aldri ut i Kirkenes og jeg har aldri ansvaret for mine egne utstillinger heller, nå må jeg huske håndsprit og at folk skriver seg ned og og sku lyset både av og på og være der i tre timer.
Kanskje ikke helt uoverkommelig. Men ikke superkomfortabelt heller. Så ikkesuperkomfortabelt at jeg ikke har opprettet noe fb-arrangement på det. Så får jeg bare stå der alene i mørtna da. Jeg tar med veven, så får jeg gjort noe vettugt. Det teiteste er egentlig at jeg ikke får med meg noe annet fra kulturnatta. Bare min egen kunst og den ser jeg da nok av.
I går var jeg veldig vettug og gikk ned til byen og forhåndsstemte. For plutselig ligger hele familien nede med spysjuka og ingen får stemt og heisan hoppsan der vinner Demokratene stortingsvalget. Det vil man jo ikke. Så etter å ha avsluttet gårsdagen spyfrie zoom-møte, heiv jeg må meg skoene (og longs og regnjakke og lue og votter) og så sprang jeg ned på biblioteket og utenfor møtte jeg tante som skulle stemme, og inne satt onkel og ventet på tur, og oppe i salen var søskenbarnet mitt og lånte en bok og mannen hennes var valgfunksjonær. Det var som om Figenschou var den eneste familien i Kirkenes. Litt som et program på barne-tv.
Nå har jeg gjort mitt for solidaritet og endring, litt mindre endring på sametingssiden, der teller jo min stemme mer men jeg føler kanskje mer det er litt hipp som happ som styrer der, så lenge det ikke er FrP, skjønt jeg kan ikke nok om det konstitusjonelle til å vite om det styrende partiet faktisk KAN legge ned tinget, det tror jeg vel egentlig ikke.
Jendor er veldig opptatt av det der med å stemme, han er helt over seg over at alle som er gammel nok får bestemme ("han PAPPA også?) så jeg har forklart konstitusjonelt demokrati i så enkle ordelag at det passer en seksåring og også innsett at jeg kan nok ikke mer om dette enn akkurat så det passer en seksåring. Men nå går jo han på skolen så da får vel han lære meg noe, etterhvert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar