11.30. Elleve tretti. Som i en halv time etter elleve og nesten tolv.

I dag sov jeg til 11.30. Det tror jeg ikke har hendt siden jeg var student. Jeg måtte se veldig lenge på klokka. Det var ikke helt uten foranledning da, jeg måtte stå opp klokken åtte for å ta en hodepineteblett (eller hodepille, som Jendor sier) og den hadde egentlig ikke noen særlig virkning. Men 11.30 følte jeg meg ganske pigg, eller det er vel en overdrivelse, men iallefall uten hodepine, og våknet for å ligge og stirre forskrekket på kokken en liten stund.

Og vi måtte jo rekke biblioteket og kafe og fretex og sånt som jeg og Jendor gjør på lørdager så det var bare å komme opp av sengen og ned på kjøkkenet og ned i den verbale oversvømmelsen av minecraftanekdoter og oppfinnelsesforklaringer min sønn er, og der ble jeg heldigvis reddet av the Stig som antydet at mamma er ikke helt klar for det der enda, men vi kom oss da både på bibliotek og julemesse og nedad bakker og oppad bakker både med og uten brodder og hjerter i halser. 

I går fikk jeg den gaven det kan være er å gjøre et annet menneske veldig, veldig glad. Jendor har en kompis fra Ukraina som han ikke klarer å uttale navnet til, og de har heller ikke noe felles språk men de har veldig glede av hverandre og kompis har vært her (det viser seg at ukrainske barn kan bli litt ovemannet av ideen om lørdagsgrøt) og Jendor har vært der og jeg sendte med ham (og the Stig, ansvarlig forelder ved utveksling) en liten kasse med stiklinger sist gang, og himmel og hav så glade særlig bestemora til kompis ble. Helt over seg og på gråten. Og jeg er glad jeg ikke var med for da hadde jeg blitt på gråten og det var jo bare en kasse med stiklinger, noen jeg hadde hatt stående og en del jeg bare klipte rett før avfart. Vi skjønte det sånn at hun kanskje hadde syntes det var så fælt å resie fra plantene sine da de flyktet. Jeg hadde mest tenkt at det er hjemmekoselig med planter i et nytt hjem, og det er jo femti/femti, mamma for eksempel ville nok ikke blitt særlig glad. Faktisk hadde jeg fått en av stiklingene av henne fordi hun hadde fått den av en venninne og bare jaja og gitt den videre til meg ved første anleding. Så det var jo flaks og jeg ble så glad. Det er jo ikke så ofte man klarer å gjøre andre helt over seg. Og dette var jo helt uten innsats.  

I morgen skal vi både henge opp utelys og bake scones av restene av lørdagsgrøt og spille wii som familieaktivitet og lage fiskesuppe så da er det om å gjøre å ikke sove til 11.30. Men et tror jeg skal gå greit altså.