not a reason to remember den 21ste november

I dag er det mandag. Det vet kanskje alle, da. Jeg hadde et zoom-møte klokken 08.00 (pga andre deltager i Australia) og da passet det jo fint å ta en hjemmedag. For jeg blir så glad av hjemmedag, når jeg passer på å ikke skulle fylle dagen med sånt som jeg uansett ikke kommer til å få gjort = dømmer meg selv til å mislykkes og føle på mislykketheten, helt unødvendig,

i dag har jeg zoomet, fyrt i ovnen, trent litt på loftet, gjort sistatsjekk på et intervju (forskjellen på å ikke ville være for førende og forførende, folkens), så skal jeg ringe en kollega som ikke svarer på mail, og så skal jeg gå over utgifter og inntekter (det gjør jeg egentlig løpende så det handler mest om å åpne et dokument) og så evt justere forskuddskatten. Det er mulig jeg soser bort hele dagen uten å komme til det punktet og da kommer jeg til å føle på mislykketheten helt unødvendig, for det er ikke et overveldende vanskelig eller arbeidsomt punkt, det er vel bare å gjøre det, 

og

så skal jeg skrive en mail til snekkeren som jeg ikke gleder meg til, for, sur dame men god tone, sukk, så det tar jeg heeeelt på slutten av dagen sånn at jeg ikke trenger å forholde meg til svaret sånn med en gang,

 og veve litt mer. Det kan jo bli en fin dag det. 



Ingen kommentarer:

26te april

Jeg må skrive en tydelig mail. Det finnes tydelige mailer, strenge mailer, og sure mailer. Jeg har bare skrevet en sur mail en gang i hele m...