Da det suste som varmest rundt ørene her i sommer var mantraet Bare februar/mars kommer, da blir det rolig, da skal jeg puste. Så visste jeg at jeg hadde en rimelig stor solo i april, så det var løgn, men det var også litt sant for akkurat i midten av februar var det ingenting som brant ihvertfall.
Og nå er det februar/mars allerede! På en måte!
På den måten at både det jeg hadde på planen akkurat nå og det jeg skulle gjøre i februar er avlyst. Februar er utsatt til neste år (gjett om alle verdens kalenderprodusenter blir overrasket der,) og nutidens stress er helt avlyst. I februar skulle jeg hatt en utstilling på et ganske sentrumsnært sted dit man må ta ferge og når man går av fergen er veldig få vaksinerte. Der. Skulle jeg ha utstilling. Men det har vært veldig mye uklarheter og rot og nå måtte jeg og de to andre kunstnerne si i ganske klare ordelag at man kan ikke begynne å planlegge en utstilling to måneder før åpning, ihvertfall ikke når det skal være jul og nyttår inni de der to månedene, men uansett ikke faktisk, så å komme her og si Hvordan kan dere finne ut hva som passer sammen i denne utstillingen, det går ikke, for produksjonsperioden har gått fra oss. For lenge siden. Nå blir det det vi har. Og så ble det klokken ti en kveld innkalt til zoom neste formiddag klokken 9.30 og da sa en av de andre at dette nivået av organsiering forteller meg at vi skal utsette denne utstillingen, og det hadde hun rett i så nå er altså februar 2023 blank og fin i kalenderen.
Og så er jeg spurt om å sitte i en av kulturrådets komiteer, og det foregår på den måten at du blir spurt av en sekretær om du kan tenke deg, men så er det et råd som bestemmer, og så får du aldri vite hva det ble til, men om det kommer en helvettes masse søknader på kontoen din ca første nov så skal du gjøre jobben, gjør det det ikke så skal du ikke sitte i den komitéen. Nå er det 24. november så jeg tolker det dithen at jeg ikke sitter i den komiteen. Jeg synes selve organiseringen også her er helt tåpelig, for man vil jo gjerne vite hvordan ens eget liv henger sammen sånn at man kan henge resten av det sammen. Men nå forholder jeg meg til at det ikke blir noe arbeid. Og da har jeg jo FRI! Jeg tjener ikke ganske mange penger, det er minus, men det er en veldig tung, tidskrevende og slitsom jobb, så det er pluss.
Når jeg sier at jeg har FRI så har jeg liksom fri til å jobbe da. Men det er jo det jeg vil. Med litt mindre trykk enn hva jeg har gjort siden april/mai. For det trenger jeg ærlig talt.
Og så ble det sånn!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar