I går var jeg ikke helt pigg, sånn luftveissykdom-uten-symptomer hadde jeg nær sagt, jeg var varm og kald og slapp og hadde vondt i hodet men verken vondt i halsen eller snørrete eller noe. Men helt klart ute av lage og denne versjonen av forkjølelse er jo den jeg har oftest, så jeg sukket litt og krysset fingerene for at jeg skulle bli bra til torsdag når Barents Spektakel begynner, for som oftest er jeg jo syk i elleve dager.
Jeg var ganske sikker på at det skulle bli vanskelig å få til en arbeidsdag i dag, og helt inneforstått og forlikt med det, så i morrest prøvde jeg ikke engang, og her sitter jeg, og...føler meg egentlig ikke så verst?
Litt varmkald og sliten, men vil vel på det nåværende tidspunkt ikke si at jeg er syk.
Usikker på hva jeg gjør nå. Slapper av? Jobber hjemme? Det er ikke så mye jeg kan gjøre hjemmefra men jeg må få orden på fakturaprogrammet mitt, det tredje (eller vent, fjerde?) jeg har som har lagt ned, så nå må jeg ha et nytt, og skal jeg bare fleske til med et regnskapsprogram i samme slengen? Blir livet bedre av det? Jeg føler det er en alt for stor avgjørelse å ta.
Nå føler jeg meg litt dum som er hjemme. Jeg har jo ganske mye å gjøre. Men jeg tror jeg sier det sånn: kroppen har lurt meg til å ta en hjemmedag, for det behøvdes av en eller annen grunn, og man skal høre på kroppen. Takk kroppen, for denne dagen. (Ikke bli syk)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar