Hvor er verbet og hvor går grensen

Stesøstra mi er her for tiden, hun går på et samiskkurs hun har lurt seg med på, og så skulle vi treffes i overigår men da hadde jeg så vondt i hodet, og da skulle vi treffes i går og da fikk jeg en melding på samisk og jeg er overhodet ikke stiv i samisk, jeg skjønte at det var noe med "i dag" men jeg kunne liksom ikke finne et spørrende verb, for å være ærlig strevde jeg litt med å finne verbet, men skjønte til slutt hvor det var og klarte å krote det ned i en bekreftende form i svaret. Puh. Man svarer liksom ikke med nei og ja på samisk, men bruker verbet i riktig bøyning. Jeg trodde altså hun hadde spurt om vi skulle treffes i dag, men hun svarte jaja det va synd men sånn e det, ses i mårn. Da innså jeg at jeg sannsynligvis hadde svart at jeg hadde vondt i hodet/var syk i dag og. Og hun er ikke den som sjekker telefonen annet enn når hun skal noe med den selv, så det hjalp jo liksom ikke å verken sende nye meldinger eller ringe. 

På kvelden ringte hun og holdt på å le seg skakk, og der får man, man får overhodet ikke skryt for å ha lokalisert verb og bøyd dem rett, som jeg synes hun kunne vært litt imponert over, JEG går jo ikke på samiskkurs, man blir ledd ut for å svare i kahytt og gevær. Jaja. Hun kom innom på kvelden og fikk et glass rødvin. 

Jeg og the Stig lurer litt på om vi skal slenge sammen en gryte som kan stå på ovnen og så kan folk stikke innom hos oss på fredag, under festivalen, siden vi ikke kan gå ut, men det er ikke så typisk oss, vi er ikke de som mingler og underholder, og hva skal man servere vegetarianerne. Vi er jo samer, vi bor i Nordnorge, det er liksom kjøttgryta som går på ovnen når vi skal invitere stort. Jeg vet ikke engang om jeg synes det er helt rett å tenke på vegetarianeren, det er et privat hjem, litt sånn stikk-innom-middag, og hva med kosher, halal, veganer, laktoseintoleranse, cøliaki og nøtteallergikeren? Hvor går grensen? Eller, hvorfor går egentlig grensen RETT bak vegetarianeren? 

Jeg kan steike et ostesmørbrød. 

Nå sitter jeg og venter på en kurator som skal se på arbeidet jeg har gjort med min neste utstilling, og så skal jeg gå tidlig hjem og tenke på kjøttgryter.