Balanseøvelser

I dag begynner vevekurset mitt og nå har jeg ikke hatt noe eget kurs med opptil flere deltagere siden rett etter pandemien, for man er jo ikke akkurat pensjonist og holder egentlig på med noe annet, men NÅ altså, og jeg både har lyst og har ikke lyst for jeg elsker jo å veve, og jeg elsker jo at andre vil veve, men jeg er litt blakk på energikontoen, så her må spares, her må spares. men jeg tror jo også at man får energi av å gjøre noe helt annet enn å jobbe seg i hjel med den vanlig jobben sin, såh dah. Nå blir det helgekurs!

Jeg har allerede fått forespørsel om vi kan "være litt effektive" første kurskveld for det er noen som skal på kino. Dette første møtet er beskrevet som et møte,  (jeg skal forklare opplegget og hva man må ha av vever og garn når vi starter kurset) så man kan jo forstå ønsket om effektivitet, men det er ikke akkurat et styremøte heller, og jeg hadde ikke tenkt å begynne kurset med å presse to timer inn i tre kvarter. Jeg kunne bare latt være å svare, for jeg ble litt satt ut, men jeg tror kanskje det ville funnes en forventning og at vi såklart skulle være effektive om jeg ikke sa noe annet, og det kan jo være at de andre kursmedlemmene gjerne ville ha de kurstimene de hadde betalt for og ikke være effektive, så jeg prøvde å være hyggelig men klar, og ble kanskje mer klar enn hyggelig, og allerede er det bittelitt styr og vi har ikke begynt engang.

Det som er bra med at forrige kurs var litt pandemipreget, er at det er veldig mye skriftlig, så selv om jeg føler meg litt rusten som kurslærer, så finnes det skriftlige kilder og avrustifisere seg med. Så lur jeg var sist, nå kan jeg være like lur denne gangen. 

En ting som var litt rart med forrige gruppe, var at de ville at jeg som kurslærer skulle ta opp i plenum alt som gjaldt gruppen, men som ikke var veverelatert. "Ja, nå har vi noen her som er plaget av at noen andre bruker en handkrem som lukter veldig sterkt..." "Ja hei, noen irriterer seg over at dere har pause mens de vever videre, så kanskje dere kan gå på gangen og prate" og jeg tror at jeg denne gangen vil si høyt på første kurstreff at sånt kan man ta selv. For sånt synes jeg man kan si selv. Det er jo såklart lettere om frøken sier det. Men det er jo ikke meg.

 

Og mens vi driver og avvikler konflikter som ikke har begynt, så var jeg og snakket med husverten(e, de er et gjeng) om fakturaen på fellesutgifter og jeg prøvde å forklare på en klar og hyggelig måte at jeg har jo ikke noe ønske om å være vrang, men om det dukker opp en faktura på fellesutgifter så vil jeg gjerne vite hva den innebærer, de andre har jo for eksempel internett, det har ikke jeg, og det kan jeg godt betale for om jeg FÅR det, men jeg har ikke noe behov for å bruke et par tusen på at noen skal rydde opp etter meg på et kjøkken jeg knapt bruker, jeg har egne kopper og fat. Det er en annen bedrift som har bruk for det. Den største. Da kan jo de ta den utgiften om huseier har glemt å legge det i husleia. Åkei akkurat de to siste setningene sa jeg ikke, for da hadde jeg være mer klar enn hyggelig, og det var jeg kanskje uansett, men det er litt vanskelig det der. Man vil være hyggelig. Men sette grenser. Men være hyggelig. 

Jaja. Jeg spår at jeg nok aldri finner den perfekte balansen der.