Om kvelden når jeg legger meg, begynner jeg å lage en liste over det jeg skal gjøre på jobb neste dag. Det høres kanskje lurt ut, men er stressende og gjør at det tar flere timer før jeg sovner. Jeg kan slutte med det.
Jeg er ikke så god til å slutte med sånt, men man må jo øve seg.
Nå er jeg godt nede i den listen, bortsett fra at jeg glemte en helt essensiell del hjemme (en arbeidsbukk) så jeg er litt støkk her. Den må også være under hundre cm bred, og er den ikke det kan det bare være, men det hadde vært fint om den var det. Nå vet jeg ingenting om det.
Det er jo også denne flytten, eller det VAR denne flytten, for ting ble jo aldri liksom helt ferdig der oppe på det nye ateliéret, og jeg er jo et høflig sammensatt menneske så i går før jeg gikk, tok jeg turen bort i gangen og sa til de som drifter bygget at jeg tror nok ikke jeg rekker når det ble sånn som dette. Og da sa de at det var ikke noe stress, for det ble ikke noe flytt. Ikke nå ihvertfall. Ingen klare svar på når. Og det er så frustrerende, for jeg har jo brukt tid og hjernekapasitet og kvotert stress på det. Nå står ateliéret halvpakket (kanskje mer kvartpakket, men likevel) og et halvveis (kvartveis) nedpakket ateliér er ikke et funksjonelt ateliér.
Men mest av alt vil jeg bare vite hvordan det blir. Hvordan blir det?
Jeg må prøve å pakke bort den frustrasjonen, for jeg kan ikke bruke den til noe. Jeg har dessuten andre om jeg skulle være i akutt behov av en frustrasjon.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar