Nå sitter jeg og er kjempegod til det jeg er kjempedårlig til, og det er å farte fra hit til dit på fremmede steder med fremmede kommunikasjonsmidler og selv ha ansvaret for alt og tenke at det å ha en overgang på åtte minutter på en togstasjon jeg aldri har vært på før, når jeg skal nå et fly med det neste toget, det går helt bra.
Jeg tenker egentlig ikke at det går helt bra altså. Men jeg har ikke så mange alternativer, det vil si, jeg prøver å tenke at det må vel være mulig å finne en drosjebil på en sånn togstasjon, så skjærer det seg så får jeg vel ta taxi da.
2: Åkei, jeg ble ikke helt ferdig med dette innlegget, det skar seg, toget var ikke åtte minutter forsinket som var det jeg fryktet mest, men nesten en time forsinket, som skapte trøbbel. Jeg kastet meg inn i taxi på Südkreutz, enda damen i informasjonen sa det tok for lang tid og mente jeg burde bytte mellom to s-bahner osv, men i google maps sto det at det tok tyve minutter å ta bil, og det gjorde det, mye raskere enn s-bahn, og så tøva jeg litt rundt og fikk ikke helt sjekket inn på flyplassen, men så tok jeg meg sammen og fikk det til, og kom meg til gaten, og der var jaggumeg flyet femogtredve minutter forsinket, og der satt jaggumeg den damen jeg spurte om litt tysk oversettelse på togstasjonen i Leipzig, og hun hadde jaggumeg kastet seg inn i en annen taxi, sånn er det, men nå er flyet forsinket og jeg må nå forbindelsen til Oslo, og det skal vel holde hardt. Og så må jeg nå forbindelsen til Kirkenes. Der har jeg litt bedre tid. Men dette er litt mer stress og styr enn jeg egentlig er superbekvem med.
3: Så det som skjedde var at ei jente gikk rett i bakken ved gaten, hardt, og så kom det folk og andre folk og så til slutt kom det ambulansefolk, og jeg er jo så stabil personlighet så jeg begynte å gråte men heldigvis hadde jeg ikke kastet meg frem i køen for å hjelpe, for jeg kan jo ingenting.
4: Jeg nådde flyet til Oslo, for jeg gikk KJEMPEFORT på Kastrup (kan jo ikke springe) og det var forsinket, og så nådde jeg ikke flybussen i Oslo for min koffert kom helt helt sist, men så var flybussen forsinket, alt var forsinket hele dagen så jeg nådde alt. Og det var bra, for jeg fikk sånn dotter i ørene av flyingen siden jeg ble forkjølet ca i Dresden en plass så jeg hørte ikke noe av hva som ble sagt noen steder. Og så kom jeg til Carl Berner og fikk ikke sove, men jeg fikk jo lagt meg, og det var deilig.
5: Neste morgen var det bare å pakke kofferten igjen, for jeg hadde et møte på Astrup Fearnley, bra og effektivt og ikke engang min idé, ti poeng på det, og så dro jeg og møtte min fine fine Mari, og vi spiste boller i skyggen og gikk på Nasjonalmuseet og så spiste vi middag og så dro jeg for å ta enda et fly og få enda mer dotter i ørene, og det var i går, og fortsatt er det ene øret helt stengt, jeg er litt redd for å rope til folk men Jednor sier jeg prater kjempelavt,
og nå er det 17. mai. The Stig har måttet holde fortet helt alene for jeg er ganske forkjølet og ute, og han er litt frustrert fordet er jo JEG som har spilt i korps og ikke blir vippet av pinnen av plutselige beskjeder fra korpsleder etter stengetid 16 mai om at alle må ha hvite hansker, og the Twig og the Stig dro ned til skolen i morrest med trombone og 6 lag ullundertøy, og litt senere kom de marsjerende opp Pasvikveien med resten av korpset, og her sto jeg utenfor huset vårt og vinket og der kom ungen med trombona si, jeg gråt nesten ikke, og the Stig hadde fått voksenjobben med å holde linjene, og han ropte NESTE ÅR ER DU FRISK der han for forbi, for han har jo ikke spilt i korps og kan ingenting om å holde rekkene, og jeg og mamma og Knut stefar sto der og vinket og så på korpset, og jeg var litt redd for at folk skulle tro jeg er fullsjuk for jeg ser jo i speilet at jeg ikke ser helt god ut, og så gikk korpset ned til byen igjen og jeg gikk inn for å legge meg, hjemme, i min egen seng.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar