Det er klart at det blir jo litt trist når the Stig og the Twig drar på ferie og det er ikke en helt ideell løsning, men jeg gleder meg til å rydde mens de er borte.
Først gleder jeg meg til å rydde alt det som ser rotete ut, som det maltrakterte honeycombprojsktet på gulvetppet midt i stua, alle donaldpocketene utover bodet, alt som kunne vært nede i trappa der det skal være men som må ligge lett tilgjengelig i fordi man må jo bare ha det absolutt hele tiden eller iallefall minst en gang i året, som fastjern str 10, sånn at det ser ryddig ut når jeg sitter og savner dem om kvelden og kanskje drikker litt rødvin.
Og så gleder jeg meg til å rydde i bokhyllene på biblioteket, der jeg helst vil at bøkene skal stå vertikalt og ikke være stukket inn på tvers oppå alle andre bøker, og heller ikke at ting som ikke er bøker skal stappes inn der det er plass.
Og så gleder jeg meg til å rydde i sakene til the Twig, han samler, han vil ha, han tar med seg ting hjem, og så glemmer han dem og rører dem ikke mer.
Og så gleder jeg meg til å rydde i gangen, særlig det lille bordet rett innfor døra der man liksom skal legge fra seg nøkler og aviser og post om det er noe, men der det nå ligger, og nå tar jeg det bare etter hukommelsen: en håv, en øks, en kniv, et fastjern str 10, en sånn knudrete gummivott som man bruker når man gjør opp krabber, elektrikerteip, en sammenfellbar sag, saks, stein, en tom papirpose, ei murerskje, en pose med små trekiler. Mye ligger også under både dette og selve bordet.
Gangen ned til kjelleren der alt verktøyet skal være, der må jeg lage orden.
Kjelleren. Tenk om jeg kommer i gang med å rydde kjelleren.
The Twig sine utvokste klær.
Permen med kvitteringer der alle kvitteringene for det siste året bare er stukket inn bak.
Det fine med å rydde når de andre er borte er at det blir gjort. Det dumme er at det liksom blir min greie. Det blir ikke fulgt opp på alle plan i organisasjonen om ikke alle ledd i organisasjonen er involvert. Det kommer til å bli så stor glede over at det blir plass til håv, øks, en pose med opptenningsflis og skismurningen på det lille bordet i gangen. Ingen kommer til å gå fire meter bort til kjellernedgangen og henge verktøyet der det skal være.
Jeg husker da jeg hadde fått ryddet opp i det roterommet som hadde vært syrom og deretter sakte hadde metamorfoset seg om til husets fjerde bod, jeg måtte bare ta tak og få ryddet, slepte ting ned i kjelleren og opp fra kjelleren og ut i garasjen og kastet og ordnet, plutselig var det et ROM, en liten loftsstue, og knappe ti minutter senere hadde the Stig satt inn en tavle the Twig ikke lekte mer med, midt på gulvet. Her var det jo plass!
Det med ryddighet er mitt prosjekt.
Men gjort blir det. Det er jo det viktigste.
Og ettersom sentralstøvsugeren brant opp i forrige uke og jeg blir tett som et filtreringsanlegg i laksenæringen om jeg må støvsuge med den gamle, lille, skal jeg be en av dem støvsuge iallefall kjøkkenet før de drar. (det er ikke noe å utsette på evner eller utførelse når det gjelder verken vasking eller støvsuging, nemlig)
Og så skal jeg sy masse, tror jeg, kanskje de må være borte i tre uker, og når jeg er ferdig å sy skal jeg rydde i kjellerstua, eller kanskje mens jeg syr, det høres mer ut som min type prosjekt.
