Å være sin egen utfordring

Ja, jeg skulle jo ta ferie, men nå er jeg på jobb. Tryggest sånn. Da holder man seg frisk. I dag holder jeg på med et kart, men det er tildels trykt, og trykt under omstendgheter som ikke var optimale for tørkeprosessen, så det har mugnet her og der, og jeg merker jo at å sitte med nesa inni det kartet og tegne med små små penner kanskje ikke er det beste. Når man snakker om å holde seg frisk. På jobb.

 

Jeg skriver en bok. Igjen. Kartet skal inn der. Den er litt annerledes enn den forrige. Denne boken må jeg tildels skrive, i motsetning til den forrige, som jeg mer...stablet, og jeg liker ikke å skrive. Det vil si, det gjør jeg jo, jeg skriver her, nå, hei hei, hver dag tilogmed, i snart tyve år, men jeg, som kunstner, er ikke så begeistret for å skape. Jeg liker best de tingene som allerede er der. Å få folk til å se på dem en gang til. Sette sammen pinner og tau, men ikke skjære til pinnen. Kaste utkokt myrull på isopor, men ikke forsøke å gi myrullen en spesifikk form.

Jeg misliker å skrive, i den grad at jeg tilogmed blir irritert over notatene mine. Å se det stå "evt putte den inn her" i en tekst eller på en postitlapp er enormt provoserende. Så det sier seg selv at å skulle skrive en bok er en utfordring. Som jeg har gått inn i fordi jeg trodde det skulle bli gøy, men idéen er gøy. Ikke å utføre den. Som jeg jo må. Hvis prosjektet skal fullføres. 

Jeg prøver nå å konstruere et eeeeehhhhh rammeverk eller en struktur som lar meg stable litt mer. Ikke skrive så mye. I notatsform. Som jo er enormt provoserende. Å lese. 

Det sier seg selv at jeg strever litt. Men jeg har ikke gitt opp. For jeg vet at løsningen sannsynligvis ikke er å tvinge meg til noe jeg ikke vil, men å forsøke å legge til rette for at min indre treårige totalautist får gjøre akkurat som hun selv vil.

Lykke til. 

Kurs

Jeg kom meg på kurs. Det var fra 11.00-20.00 på fredagen og fra 08.00-12.00 i dag. Laaaang dag og tidlig dag. Tilpasset flyrutene fra Alta, der kurslæreren bor.

Jeg var egentlig ferdig halv fire i går. Det vil si, ferdig er jeg jo ikke, men jeg ble ferdig med den delen vi skulle lage i denne omgang og som nå må tørke i tre dager. Jeg stiller jo likevel klokken 08.00, for hvem vet, noen kan jo si noe lurt, men jeg var trøtt som en stokk, fordi jeg bor sammen med noen som imiterer sagverk om natten. Vi har hatt litt styr med hvem som skal sove i hvilke senger i det siste, stort sett har det jo tidligere vært sånn at the Twig kommer inn og okkuperer hele senga vår fra ca ti-elleve på kvelden, og jeg blir gal av å sove med en som snorker og en som tar all plass, så jeg har egentlig gitt opp og går nå bare og legger meg rett i the Twig sin seng sånn at jeg slipper og ligge og vente på at noen skal vekke meg, for da får jeg ikke sove, men i går hadde vi hatt en streng prat om at noen må begynne å sove i egen seng. Som jeg angret på, for jeg savnet veldig å sove i den sengen, stille, mørkt, riktignok ikke en veldig behagelig seng, barneseng, men stille, mørkt, sove. Jeg vurderte å gå inn og vekke the Twig for å be ham gå å legge seg med sagverket, men synes ikke helt jeg kunne. Lettelsen var stor da han endelig kom inn klokken 04.00 sånn at jeg kunne trampe inn i hans seng og legge meg. 

Så, trøtt på kurs, men jeg har laget ferdig innerdelen til hornet til min ládjogáhpir, og så har vi forsøkt å finne et sted i Norge som selger 3 mm ullfilt, for nå bestiller vi fra Finland for 2000 kroner meteren, men jeg bare lot som jeg hjalp til, for, såh trøtt, telefon så vanskelig.

Nå står hornet til tørk her hjemme og skal få litt bepleining og form mens det tørker, og så gleder jeg meg til neste kursdag og da skal jeg sove i den lille sengen, 100 prosent.

- som i !

Ja. Nei. Jeg vet ikke. Nå har jeg kjent meg selv i ca syvogførti år, og likevel skjønner jeg ikke at når det begynner å gå skikkelig seigt på ateliéret, når verdens ulykker er overveldende, når jeg går med øynene stort sett lukket på vei hjem, og jeg ingenting gjør når jeg tar en fridag, så er det fordi jeg holder på å bli syk, fordi jeg har blitt syk, ikke fordi jeg har nådd et nytt nivå av latskap. Og at jeg i tillegg hadde lovt meg selv å ta ut ferien? Klart jeg blir syk! Istedet for å innse det, går jeg rundt og anklager meg selv for diverse karakterbrister og er beint ut ulykkelig over å være sånt et dårlig menneske. 

Jeg har vært hjemme, men ting har ikke blitt sådd. Andre ting har ikke blidd priklet, Og noe har ikke blitt sydd. Og jeg er kald og varm og har vondt i halsen. Hmmmmm. Og endatil går jeg rundt og tenker på meg selv som et menneske med normal intelligens. 

Nuvel, i dag er jeg hjemme og er realitetsoriantert og syk, men i morgen skal jeg på kurs, som bekymrer meg litt, jeg skal sy ládjogáhpir og mye kan jeg nok klure ut selv, men ikke den. Det som er praktisk med å være syk som jeg ofte er, er at det vises ikke så godt på utsiden. Så ingen kommer til å være sure på meg fordi jeg stiller syk på kurs, for det har jeg tenkt å prøve.

--

 og Afghanistan.

---

Nå hadde jeg bestemt meg for å slutte å tenke på arktis og Ukraina for jeg går jo helt i svart, men så begynte jeg å tenke på Gaza og USA og Israel, og da syntes jeg i anstendighetens navn at jeg måtte bekymre meg litt for Sudan også, enda jeg faktisk vet minimalt om den konflikten. 

Jeg burde sy og plante litt, det blir jeg ofte glad av. Men hva da med Sudan, påpeker hodet. 

Blæh.

Brodder på skoene

Det er så glatt og jeg har kjøpt monsterbrodder så jeg må ha tøfler i sekken for jeg får dem ikke av når jeg kommer på jobb og kan ikke gå i sokkelesten opp på atelieret, det er plussgrader i mars, det er kriseår for reinen, hvert år er kriseår for reinen, det er varmegrader i mars og man skulle tro vi bodde en annen plass men vi bor i Arktis, jeg kan ikke slutte å tenke på at kanskje krigen i Ukraina bare fortsetter fordi man VIL at krigen skal fortsette, for da er Russland opptat på annet hold og holder seg unna kappløpet om det nye isfrie Arktis (det er oss, isfritt) og Russland har jo allerede plantet et flagg på havbunnen, det er deres, og nå har de blitt helt gale i USA også og glem klimaet, for hva med OSS, verdens milliardærer, og når det er reinkrise, hva med elgen, hjorten, rypene, haren, jerven, gaupa, som skal manøvrere i et klima de ikke passer til, og hvordan skal man ikke bli motløs?

greit/ikke greit

Her om dagen fortalte sønnen at han var blitt oppsøkt av en mann inne i skolegården, da han var på vei hjem. Mannen hadde spurt om han var russer, og da Jendor svarte nei hadde mannen begynt å snakke om Jesus og hvordan han kan hjelpe oss. Jendor hadde svart joda, og gått hjem. Hjemme fortalte han meg om dette, jeg tenkte jaha og så glemte jeg det. I går kom jeg på det igjen, og, tjah, eh, jeg er usikker på om jeg synes det er greit. På en måte gjør det ikke noe og på den annen side synes jeg ikke noe om at folk oppsøker unger inne i skolegården for å snakke om noe som helst egentlig. Særlig ikke etnisitet og religion. Jeg og the Stig ble enige om å sende en mail til skolen...men jeg føler meg litt dum. Det er jo ikke sånn at det har skjedd noe. Jeg glemte jo tilogmed av det. Men det er jo heller ikke greit. Faktisk.

Jeg vet ikke om jeg overreagerer litt. Eller hva jeg tenker skolen skal med en sånn mail. Men det får de kanskje avgjøre selv.

Hilsen hysterisk mamma.

Lusker meg videre bortetter uka

Jeg trykker. Det er en prosess der hvert trykk blir unikt, i motsetning til det trykketeknikker vanligvis sikter på- å lage mange. Jeg bruker farge jeg selv har kokt på myrull. Jeg aner ikke hva jeg driver med, bortsett fra at jeg bare gjør det jeg vil, og er ganske fornøyd med reultatet. Ikke hver gang, men mer enn 50% av gangene. Når jeg trykker får jeg ikke se hvordan det blir før det går noen dager- det er kanskje mer en form for stempling enn trykking. Og fargen tørker langsomt. Og det er kaldt på atelieret. Og da tørker den langsommere. 

Jeg har motatt noen forsendelser, en så bra ut og i den andre var det et verk som hadde brukket i to, til ikke min overraskelse, ettersom jeg jo kjenner de lokale fraktfirmaene. Jeg skriver flertall, men det er jo en enhet som driver dem alle. De som hadde sendt dem tilbød meg direkte penger, uten å involvere forsikringen, de kjenner også de lokale fraktforholdene. Det hadde jeg ikke tenkt å kreve, jeg hadde tenkt å bare bygge om verket, så det var jo hyggelig og ja takk.

Og Elkjøp har hørt av seg igjen, sentralt, med sånn men så fint at det ordnet seg-mail, og jeg bare DET ordnet seg ikke, JEG ordnet det! Haha. Men det gjorde jeg jo.  

Nå har jeg faktisk lyst å ta ferie! Jeg har jo endel sommerferie tilgode, tror jeg. Muligens noe juleferie også. Uten at det spiller noen rolle, jeg er jo ikke ansatt noe sted, men jeg må tross alt rettferdiggjøre dette for meg selv. Jeg er ferdig med alt som skal gjøres, har en ferdigstillelse av et møbel igjen, men det er så godt som gjort. Jeg har mottatt alle transporter. Jeg kan jo klare å finne på noe å gjøre på atelieret, jeg trykker som sagt, jeg har en idé til noen skulpturer som skal være sammen med trykkene jeg holder på med, jeg må gjøre årsregnskapet, jeg har begynt å skrive på en ny bok- men egentlig har jeg ikke lyst. Jeg kommer såklart til å slåss med denne avgjørelsen i hundre år, men tanken er der. Jeg kan sitte hjemme og sy litt. Jeg kan- det er kanskje det som stopper meg. Hva skal jeg gjøre med en sommerferie NÅ? Vi får se. Jeg kan jo improvisere litt. 

Jamen greit, da tar vi en mandag på det.

Jeg var altså innom Elkjøp på fredag og leverte macen til reparasjon. Min favorittelkjøpansatte lovte å se på saken, og om jeg kunne maile henne korrenspondansen. Jeg videresendte alt med en gang. Litt senere i helgen fikk jeg beskjed fra mailsereveren deres om at den ikke lot seg levere. Jeg klipte da istedet ut all tekst og limte det inn i en ny mail. Litt senere i helgen fikk jeg beskjed fra mailsereveren deres om at den ikke lot seg levere. Jeg prøvde å logge meg inn på min side for å om mulig se om jeg hadde noe til reparasjon, men det gikk ikke an å logge inn. Knappen som het LOGG INN var liksom ikke aktiv. Den var grå og ikke noe man kunne trykke på.

I dag hadde jeg lovt å ringe min favorittelkjøpansatte for å følge opp, men telefonnummeret gikk rett til svarer. Hele dagen.

Det skal ikke være lett. 

I dag var radiatorene på atelieret nok en gang avskrudd, men nå vet vi at det skyldes luft. Det er bare det at de fylles med luft og mister temperaturen ca to ganger om dagen.Jeg har en egen mann som kommer og ser til dem men det er jo ikke så løsningsorientert i det lange løp. Jeg troooooor det må være en lekkasje en plass der vannet renner ut men som sagt er dette et middels stort (tidligere) sykehus så værsågod å leit deg ihjel.

Jeg har styret med trykk og vært generelt fornøyd til tross for dette. Laget ferdig et møbel og svart på en mail som hadde blitt forglemt. Kommet på at ungen kan gå hjem halv tre og hverken har nøkkel eller mobil og sprunget hjem. Ikke sprunget da. Men gått sykt fort på de korte bena mine. Kom hjem lenge før ungen. 

Nå har min favorittelkjøpansatte sett sms og sendt MEG en mail sånn at jeg kan svare på den og dermed omgå mailsystemet som ikke vil ha mistenkelige mailer (men heller ikke sender dem til søppelposten) og nå har hun fått mailen. Fremdrift. Minimal, men man tar det man får i denne saken. (nei, man tar det man har KRAV på å få, så det er sagt.) 

 

Og så er det hundeløp i byen og det er løyper overalt og det er komplisert å komme seg fram men artig at det skjer noe. Vi sitter i vinduet og ser hundespann som kommer inn og biler som har kjørt ned det som nå er enveiskjørt vei og må rygge hele veien opp igjen. 

Generelt småkaotisk og fint.

Lørdag, og jaggumeg søndag i morgen

Mye hodepine i går, i natt og i dag. Nå er jeg bare trøtt men det skyldes kanskje bare absolutt maksdose med hodepiller og dårlig søvn. Mannen og barnen gikk til byen for å gå på kafe, jeg be hjemme for å bli kvitt hodepinen. 

I går måtte jeg altså innom den lokale Elkjøp etter avtale med fjotthauflesland for å levere inn maskinen til reparasjon, og der hadde de ikke hørt noe om at de skulle ta den imot, men jeg videresendte dem mailkorresnapondansen med fjotthauene, og så skulle de se å det. Jeg har jo nevnt at de som jobber på Elkjøp her i byen egentlig har sluttet alle sammen, og at det har de gjort for lenge siden, men det er et hederlig unntak, og det er hun som jobber i support-skranken. Hun har jeg alltid likt. Hun er hjelpsom og oppmerksom og strekker seg for å gi deg det du skal ha. Hun var helt forskrekket over historien om Bergen, og lovte å ta kontakt med dem selv så jeg skulle slippe å ta kontakt enda en gang for å si hallo, Kirkenes har ikke hørt om denne avtalen, og så lovte hun å se på om det ikke er mulig å gi meg en ny maskin istedet. Og jeg ble så GLAD. Ikke for en ny maskin, for for det første tror jeg neppe hun lykkes med det og for det andre er jeg helt fint fornøyd med den jeg har kjøpt, om den nå bare på et tidspunkt blir "som ny", men fordi noen plutselig var på min side og så idiotiet for det det var. Åh. Bekreftelsen. 

Siden det har jeg vel mer eller mindre hatt spenningshodepinen fra underverdnen, men nå går det bedre. Jeg trodde også det var mandag i morgen, men det er i vanlig ordning søndag, så da får jeg på en måte en ekstra dag helg, og det er også fint. 

Jo en ting til. Jeg kunne ikke dy meg for å sende siste stikk til Flesland. Jeg tenkte først jeg skulle være the bigger person, men de har vært så atale i hele denne historien, så etter at de måtte gi seg og innrømme at jeg hadde rett, og at de måtte tilby reparasjon, skrev jeg en mail der det sto

Fint, det kan jeg gå med på. Anbefaler forøvrig å lese seg opp på Forbrukerkjøpsloven. Det er lettere å sette seg på bakbena om man har noe å ha det i.

mvh

 

og det var deilig å ikke være the bigger person.  

Smaller person for the win gjennom hele helgen.

 

 

Og så framover igjen

Sånne forbrukersaker- jeg er både kjempeflink og ikke så flink. Jeg er veldig innsatt i lovgivningen, men jeg hater å krangle. Det overtar hele tilværelsen min. Og når motparten bare setter seg på bakbena så hjelper det ikke så mye å ha rett. Hva skal man si til dem? Du tar feil? Det har jeg jo gjort. 

Jeg var i kontakt med chatten til Elkjøp, fordi jeg ville ha en adresse jeg kunne sende klagen til. Anton i chatten kunne ikke skjønne hvorfor, han syntes jeg hadde fått en "extremt bra lösning". Og jeg blir så provosert. Det er en løsning som glatt overser alle regler som regulerer dette. Det er mulig jeg skrev litt mer i chatten enn Anton hadde bruk for. Men han må jo kunne lovgivningen for å svare på spørsmål. Synes jeg. 

Deretter sendte jeg en mail til Elkjøp og sa at dette går ikke an. På en god og konstruktiv måte. Jeg slengte muligens på at jeg var veldig provosert at lovgivningen automatisk ble tilsidesatt i alle ledd. Og så skrev jeg at jeg tidligere hadde godtatt reparasjon eller omlevering, men nå bare ville godta omlevering, ettersom de var så dårlige på å håndtere reklamasjoner. Maskinen jeg har fått har jo fått seg en smell. Hvordan har den ellers sprukket?

 

Og så sendte jeg den, og så gikk det ikke så lang tid før jeg fikk en mail fra Flesland som sa vi har snakket med noen voksne, du kan få den reparert. Det var såpass kort etter at jeg tror ikke klagemailen min er lest enda. Jeg svarte at det kan vi, men vil dere virkelig det? Denne maskinen har åpenbart fått seg en smell, ved neste reklamasjon er dere uansett pliktig til å gi meg en ny maskin, jeg foreslår at dere gjør det nå. Så slipper dere både reparasjon OG omlevering. Og vi slipper å ha noe mer med hverandre å gjøre. Jeg ser ikke for meg at de svarer  JA FOR EN KJEMPEGOD IDÈ på det, selv om det er det, men i det minste får jeg ihvertfall det jeg har betalt for etter bare kjempemasse styr. Jeg har jo fortsatt rett til ny maskin neste gang noe skjer, det er bare det at jeg må vel styre da også. 

Jaja. I det minste er det fredag og uansett om jeg ikke er hundre prosent fornøyd med å ha måtte slåss meg fram til en løsning har de endelig tatt til fornuft, jeg har vunnet, og i kveld kanskje det blir et bittelite glass vin. Og jeg har lovt minn sønn at vi skal spille Zelda. Det gleder jeg meg til.

jeg liveoppdaterer mine konflikter gjennom arbeidsdagen

Ja, det er jo bare én da. Den med Elkjøp. Og jeg vet jo jeg har rett, og jeg er rimelig opplest på forbrukerkjøpsloven, og man skulle kanskje tror at jeg danset lett gjennom en konflikt laddet med skarpkvessede argumenter, men sannheten er, at som gammelt skilsmissebarn, så hater jeg det. Da elkjøp ringte ble jeg helt kvalt i stemmen av pustefeil. Jeg klarte ikke snakke helt vanlig. Da de hadde lagt på BLAFRET hendene mine. Jeg hater det, jeg blir så full av adrenalin og det bare...sitter i hele meg. 

Væffal da, Elkjøp sier at "som ny" betyr "ikke helt som ny" og at jeg må bekoste returen selv, da kan jeg få hevet kjøpet. Evt kan jeg få 2000 kroner i rabatt. Og da sier jeg jo nei. For jeg vet jo hva jeg har krav på. Og så forteller jeg dem hva jeg har krav på. Ifølge lovverket.

Og da sier elkjøp at de har avsluttet saken og at jeg må returnere produktet i løpet av 50 dager. 

Da kontakter jeg elkjøp sentralt som sier at det må jeg godta og da sier jeg hva med loven og da sier elkjøp sentralt ja åkei loven ja og da sier jeg loven ja og da sier de at de skal kontakte elkjøp flesland da sier jeg sukk åkei da og da skriver flesland en ny mail at det blir en ulempe for dem å følge loven og de avsluttersakenigjen.

Jeg blafrer mer. 

 

Da ringer jeg forbrukerrådet. Som kvesser argumentene mine enda mer, for jeg har jo rett. De gjør meg tilogmed oppmerksom på at om jeg lider et økonomisk tap som følge av at elkjøp hever kjøpet, og jeg dermed ikke lengre har en mac til 8000 men blir nødt å kjøpe en til 12000, kan jeg kreve dette økonomiske tapet erstattet av selger.  Se det visste jeg ikke!

De sier også at elkjøps påståtte uforholdsmessige store ulempe ikke er uforholdsmessig stor, den er på 4000 kroner og det er 4000 kroner selv om det er 50% av kjøpesummen. Som var Fleslands argument.  

De sier også at jeg kan få forvente en vare som står til beskrivelsen og at "som ny" betyr "som ny" og ikke "ikke helt som ny". Det visste jeg. De sier masse andre ting jeg visste. Og jeg blir glad for jeg trenger å få bekreftet at jeg har rett når jeg krangler. 

Jeg skriver en ny mail til Flesland der jeg forteller dem hva jeg har diskutert med forbrukerrådet. 

Mens jeg venter på en mail der det står at de har avsluttetsakenigjen, har jeg skrevet et reklamasjonsbrev skråstrek klage til elkjøp sentralt. For det sa Forbrukerrådet. Det er på elkjøp dått enno jeg har kjøpt varen, så jeg burde ikke behøve å forholde meg tl en nittenårig bergenser. 

Det er et bra brev. Kort, oppsummerende og saklig. Og rett. Det blir sendt når bergenserne sier nehei enda en gang.

Nå skal jeg dirre som et aspeløv resten av dagen. På et tidspunkt kommer jeg til å bli kjempelei meg, det må jeg huske er en reaksjon på å ikke lengre ha adrenalin på førti tusen. Det er vanlig. Og så er det ellers bare å kjøre på.

Dagen i spenninger

Da jeg kom på jobb var varmen gått igjen. Dette er jo helt umulig. Hvordan justere for en varmekilde som avogtil er der, avogtil ikke? Lett skal det ikke være. Ingen trykk hadde tørket. Jeg sitter her og skriver i ullteppe.

Jeg ble helt uhemult stressa av den der mac-situasjonen i går. Jeg har forferdelig dårlig elektrokarma og har kjøpt datamaskiner som viser seg å være ødelagt (objektivt sett, de har blitt reparert av leverandør) mange ganger før. Mange. Det virker som en slags motgang i materien. Hvorfor? Hvorfor kan man ikke bare kjøpe en maskin og så er det uproblematisk? Nå hadde jeg jo tilogmed nedkjempet luksusforskrekkelsen og gledet meg til å få orden på situasjonen og alt. Og så kommer den og så er det sprekk i touchpaden og batteriprosenten er på 88%. Det er jo ikke en maskin som er som ny, som er det jeg har kjøpt, det er en maskin som er godt brukt og tildels litt ødelagt. Og det er jo egentlig uproblematisk: det må bare ordnes. Men hvordan? Det er jo det man blir litt stresset av.

 

Først må man bli enig med Elkjøp at dette er et problem og ikke noe man drømmer ihop. Jeg gikk opp til Elkjøp, og viste fram nyanskaffelsen, de sa jeg måtte ringe butikken på Flesland som hadde sendt den fra sitt lager. Herrejemini. Nei de hadde ikke noe nummer. Så jeg gikk hjem og ringte det nummeret som sto på nettsiden til fleslandsbutikken, som jo såklart var til sentralbordet sentralt, som såklart var en sånn der stemmestyrt sak der du må si høyt hva du vil, og den skjønte ikke dialekten min ( Data! jeg sa data! Hvordan kan man ikke skjønne det!) og da jeg endelig ble satt i kø etter å ha brølt DATA! DATA! DATA! 48 ganger klarte jeg å legge på. Min skyld. Men også brukergrensesnittet til iphone. Så tok jeg kontakt på chatten og det gikk forholdsvis greit, fikk snakke med et menneske som var hyggelig og imøtekommende og fikk se bilde og sa at han aldri i sine levedager hadde sett noe sånt, kunne jeg gå innom butikken på Flesland med maskinen? Nei, jeg er 2500 km lengre nord, sa jeg. Ja da kunne jeg gå innom den lokale butikken. Nei, sa jeg, for det hadde jeg prøvd og da hade jeg bare blitt sendt hjem igjen. Da skulle Albin på chatten ringe Flesland for meg. Det gjorde Albin på chatten og Flesland ringte og kunne jeg sende bilde men noe mer enn det løste seg ikke der og da og nå venter jeg vel på at noen skal ringe etter å ha sett mer på bildet. 

Noe av grunnen til at jeg ble så sur er at jeg har kjøpt en utgått modell, og det er den jeg vil ha, og butikken har ikke flere. Neste koster 4500 mer. Jeg så dermed for meg at de ville heve kjøpet. Og da står jeg her uten maskin igjen. Men så innså jeg, at min gode gamle bestis forbrukerkjøpsloven ikke gir selger rett til å heve kjøpet.

Og så tenker jeg, at denne maskinen har åpenbart fått seg en smell. Touchpaden sprekker ikke bare av seg selv, stille liggende på et bord en mandags formiddag, den har sannsynligvis gått i gulvet. Inne i en datamaskin er det veldig masse elektronikk, loddet og skrudd. Nå ble dere overrasket hva? Når den får seg en smell er det mye som kan gå galt. Derfor vil jeg egentlig ha en ny maskin, ikke en som har gått i gulvet, og jeg kjenner at det at de ikke har fler egentlig ikke er mitt problem. Det er det jeg vil. Eventuelt kan jeg gå med på bytte av batteri og touchpad med lånemaskin i mellomtiden og avslag i prisen. Eventuelt kommer jeg til å psyke ut på mine beinharde krav å gå med på bytte batteri og ny touchpad. Det bør jeg ikke, men jeg er ikke så tøff som jeg vil i situasjonen alltid. 

 

Denne diskusjonen, ny maskin, reparert maskin, avslag i pris, er helt avhengig av at noen tar kontakt. 

Så det blir jo dagens spenningsmoment. Og hvor lenge jeg må sitte i ullteppe.

 

Bakover

Plutselig kom macen, det var ikke lengre ekstremvær og stengte veier i Tana. 

Det første jeg ser er at styreflaten er knust. Jeg har kjøpt den på elkjøp outlet, så den skal jo være brukt, men jeg har kjøpt tilstand: som ny, komplett i originalemballasje. Det med emballasjen var ikke så viktig da, men det va nå det det sto. Jeg synes ikke det er som ny når styreflaten er knust (det er mer en sprekk, men den er stor og det er jo der det starter) og batterikapasiteten er på 88%. Det er jo bedre enn det jeg har, som er 0%, men jeg tillater meg å være skuffet og irritert. 

Skikkelig. Nå må jeg ordne opp i dette også!

Ser for meg problemer med å klage på den lokale elkjøp fordi de som jobber der driter i jobben sin, og fordi den er kjøpt på nett, og fordi og fordi. Det er vel bare å gå igang.

Framover!

Det er morgen! En ny dag har dukket opp fra intet! Macen min er fortsatt askefast eller hva det nå er som skjer i Tana, men det går bra, jeg har den gamle, og strøm i veggen og alt. Jeg har begynt en ny trykkeprosess på atelieret, og det gjør meg så GLAD. Å stå der i forkle og gummihansker og ha mål og mening og misjon og trykkfarge og nye papirer! Dessverre tar det jo ca en halvtime å gjøre trykket, og så tar det et døgn å tørke det, under nett og bly, og da må det bare ligge der og ta plass. Men i morgen får jeg vite hvordan det ble!  

Jeg skulle også sende et par fakturaer, men da må jeg jo ta med meg maskinen med fakturaprogram på, og så langt hadde jeg ikke tenkt. I år ser det ut til at alle årets inntekter kommer i løpet av årets første kvartal- og for å være ærlig er ca en tredjedel av det egentlig fjorårets inntekter som ikke ble fakturert før i år, så i år gjelder det å være lur og rasjonere. Jeg har penger altså! Det bare kommer ikke inn noe særlig mer. For å være ærlig bekymrer det meg ikke enormt, det er jo sånt man planlegger for i mitt yrke. 

Jeg har planlagt. Jeg har pre-bekymret og planlagt, så nå bekymrer jeg meg ikke. 

 

Det er, som ventet, ikke særlig varmt her, men jeg foretrekker at det er litt for kaldt heller en litt for varmt, for jeg beveger meg mye. Jeg blir litt halvsprø av at det der med temperatur må følges opp manuelt hele tiden, ingenting har termostat, ingenting kan finjusteres, og kommer sola på vinduene, er det bare å glemme å få til noe selv. Det er mye som er bra med dette atelieret, men akkurat dette er dårlig. 

 

Jaja. Litt kaffe på det, så blir det vel bedre. Og en ullgenser. 

og på oppfordring

 

Dette er ikke den største vi har fått, og som man ser har den mistet noen av klørne i slosskamp. De vokser ut igjen, men det tar noen år.

Frosten, posten, blåsten

I dag ble det ikke som planlagt og det var jo helt greit, for jeg hadde ingen spennende planer, bortsett fra å hente macen på posten, og det som er morsomt der på en veldig lite underholdende måte er at ifølge posten-appen kommer pakken min seg ikke fra Tana på grunn av ekstremvær og/eller stengte veier, og det er jo pussig, ettersom jeg ser ut av vinduet på strålende vær og heller ikke har hørt om noen lokale vulkanutbrudd i Tana. 

Det som ikke ble som planlagt var å gå på jobb, for i morrest var det tyve minus istedet for de fire lovte, og da 1) angret jeg på at jeg hadde skrudd av varmen på jobb i går, men jeg holdt på å koke bort, og jeg blir GAL av temperaturen på jobb, det er så vanskelig å justere, for alt er så stort og brutalt og ingen finjusteringer her ikke, 

men også 2) vi måtte få på plass frost-tappingen hos mamma, og hvorfor ikke avrime fryseren når det er så kaldt, så det har jeg holdt på med. Hos mamma viste det seg at den krana jeg skulle tappe fra var lekk, så da måtte vi ha inn rørlegger, da gikk jeg hjem, så gikk jeg ned igjen for å låse inn rørlegger, så gikk jeg hjem, og så gikk jeg ned igjen og skrudde på frostsikringen, innimellom alt dette har vi avrimet kjøleskapet og overraskende nok tatt en stor ullvask. Det gjør man jo ikke vanligvis når det er kaldt, i tilfelle man vil ha på seg all ullen man eier, men nå blir det sånn. Og så var jeg på Elkjøp og prøvde å kjøpe kjøleskap og komfyr, men de skal legge ned så alle som jobber der har sluttet å jobbe der, de bare går rundt i uniform, så man får ikke hjelp, men det fikk man faktisk ikke før heller, og det er kanskje grunnen til at de legger ned, kanskje det, kanskje at det russiske markedet er borte. Her er det jeg ikke har fått kjøpt på elkjøp etter at jeg flyttet hjem:

kjøleskap

komfyr

kjøkkenvifte

macbook pro

robotstøvsuger 

og da har de hatt alt dette inne og jeg har villet ha disse produktene men endt opp med å måtte kjøpe det en annen plass. Ikke robotstøvsuger da. Det må jeg ikke ha. Men jeg hadde hatt det nå om de hadde solgt den til meg. 

Nå er problemet at vi ikke har noen frosttapping her, for den er hos mamma, men her er det jo folk hjemme og vi bruker kranene stup i ett så det er vel mindre av et problem enn hos henne. 

I morgen skal jeg vel på jobb, da.

Vinterferien, verdens kjedeligste overskrift, verdens beste vinterferie

Vinterferien! Åh vinterferien, hvor skal jeg begynne! Hvor skal jeg slutte!

Vi har sittet på verandaen med mamma og Knut stefar og bålpanne og pølser og pinnebrød, vi har sittet i sofaen med søskenbarn+ektemann og en dunk rødvin, vi har gått på ski i verdens verste klabbeføre, vi har vært på hytta med og uten medbrakte lånebarn, vi har reparert krabbespyd og fisket krabbe, eller jaktet krabbe da kanskje heller, vi har vært på kafé og vi rakk ikke kjøre til Finland men hva skaaaaal man nå der etter. Det har vært så fint vær de dagene vi dro på hytta. Blankt hav og lett å se krabbene. Den dagen det var snevær dro vi på kafe, vi overnatter ikke på den hytta, vi er der bare om vi kan være ute hele dagen og det ser vi når vi står opp. Vi har fått nye vinterdekk til bilen så det er bare å frese ut om man vil. Vi har sett ørn og rein og røyskatt og et hus i full fyr og et helt nedbrent hus (samme, bare når vi kjørte ut og når vi kjørte inn) og ea og fjæraplytt, vi har sett serier om kvelden og jeg og Jendor har kjøpt det nye zeldaspillet og spiller det sammen, det er fint. 

Mer ferie til folket, altså.  

En krabbe er middag til tre pers. Vi spiser ikke hodet. Den får måsen. Om den rekker for kråka.

Nå er det ukedag og jeg har tatt tak i innboksen, det var ikke så ille. Jeg skal trykke til med myrullfargen men fargetesten jeg gjorde over vinterferien har ikke tørket enda, så jeg må finne en litt annen teknikk for trykken, en uke er i meste lage å vente på et trykk. Det ruller på. Snart får jeg ny mac. Snart er det påskeferie. Alt er fint.

Før

I dag kom det opp et minne på facebook, en som hadde skrevet på veggen min om et blogginnlegg hun hadde lest, så da leste jeg det, og blogginnlegget er skrevet en gang da livet var helt annerledes, om en gang livet var helt helt annerledes, det er som det er en annen person. 

https://frkfigenschou.blogspot.com/2010/03/verkty.html

Det var fint den gangen, det er fint nå, men musikk, det studerer jeg ikke lengre.

Å smøre med borrelås

I dag klarer jeg i litt større grad å leve med mitt uvettige kjøp. Jeg klarer det i den grad at jeg skikkelig gleder meg og driver og sjekker posten-appen for å se hvor maskinen er nå. Ankommet Bergen, underlig nok, men hva vet jeg om Posten, Kirkenes om seks dager. Jippi! Maskin med batterikapasitet, aner dere hvor behagelig det er? Herrefred. Man kan ta maskinen med seg steder.

Problemet den nåværende maskinen har med billedredigering kan visst til en viss grad (total grad) skyldes operativsystemet, og det oppsto etter en oppgradering, så jeg krysser fingre for at det blir bedre på den nye, hvis ikke har jeg brukt åtte tusen på en skrivemaskin, men med fungerende batterikapasitet. Nå levde jeg litt dårligere med mitt uvettige kjøp her. Jaja. Batterikapasitet!

 

I dag har vi gått på ski, nysnø, og ingen blå smurning en plass i huset, så det klabbet i både opp- og nedoverbakke. Jeg kjente når jeg rente nedover at jeg liksom...ja kjørte på is da. BBBRRRbrBrRbbBrre. Ikke engang full fart nedover klarte å slite isen av sålen. Jeg holdt på å ramle på flatmark flere ganger for det lugget sånn. Da vi kom hjem holdt jeg opp skiene og de var dekket av is fra spiss til slutt. Ikke bare i smøresonen, hele skien var isdekt. Aldri vært borti før. De andres ski var normale, klabber, men under bindingene. Du er et unikum, sa the Stig. Jeg vet ikke hva man gjør? Jeg liker de skiene. Nå har jeg jo tilogmed nyere sko og alt. Levere dem inn og få preparert sålen? Aner ikke. Jeg er virkelig ikke denne typen skigåer. 

Vi snakket litt da vi gikk om kanskje Jendor må få mine ski noen år, så tar jeg noen av de som ligger i garasjen i arv etter diverse slektninger til han vokser ut av mine igjen, det er ikke så farlig om jeg går på halvbra ski noen år, men det er viktig med minst mulig motstand når du er liten. Jeg tror jeg i voksen aldri aldri har hatt fullt fungerende utstyr. Lengst var det dårlige skisko, helt uten hold i anklene, det var som å gå i tøfler, så arvet jeg mammas skisko, de er bedre, men så måtte Jendor ha dem og jeg gikk i tøfler hele fjorårssesongen, nå har han vokst ut av dem (ni år og større føtter enn meg) og jeg har skisko igjen, men staver er bare andresorterongsarv med bøy og tape og trinser i ledd. Skijakke har jeg ikke men Jendor går ikke kjempefort så det går fint å gå i eh høstkåpa faktisk. Ikke sånn tweedkåpe, sånn vanlig. Ser litt jakkete ut. Gamasjer har jeg masser av! Skiene har alltid vært bra, fjellski med stålkant. Men nå må jeg finne ut hvordan vi kommer tilbake til bra. Sånn at Jendor kan få dem og jeg kan ta de litt dårligere skiene etter tante et par år. 

Man er ganske heldig som har hus og skjå fullt av skiutstyr i forskjellig størrelse og tilstand. Sånn at man kan bruke pengene på uvettige elektronikkinnkjøp istedet.

Åh hva HAAAAAR jeg gjort, forbrukerutgaven, episode tre tusen

Den der sidebaren med blogger jeg kan stå for at jeg leser, funker ikke lengre helt. Vet ikke hvordan jeg skal fikse det. 

I dag har jeg syndet. Det føles iallefall sånn. Jeg har kjøpt en datamaskin. Og det er så irriterende at jeg alltid må gå gjennom denne dansen med meg selv. For, TRENGER jeg nå egentlig dette produktet da? Jeg haaaaaaar jo datamaskin. 

Saken er at jeg har tilogmed to. Og det var ganske lurt, for jeg har en stor dyr som jeg bestemte meg for å slutte å reise med, og heller ikke drasse med meg på jobb fra minus førti til pluss tyve hver dag, så jeg kjøpte en liten macbook air, utgått utgave. Og nå har jeg en stor macbook pro som har vart i åtte år og fortsatt nesten fungerer så det tror jeg var lurt. 

Problemet er at når jeg skal drive med litt større filer så funker det ikke så bra lengre. Og ingen av maskinene har batterikapasitet. De kan klare seg uten batteri i kanskje 15-30 minutter før de plutselig skrur seg av. Den store lader ut batteriet mens den står på strøm, altså mens ledningen er i, om den føler at ting blir belastende. Og for å sitere en lege i min omgangskrets: er det egentlig et problem?

Jeg vet ikke. Begge maskinene kan jo stå på strøm. Jeg MÅ ikke arbeide på reise. Jeg kan holde meg i nærheten i en stikkontakt. Det er litt dumt om maskinen skrur seg av midt i ett teams-møte (belastende oppgave) men det har foreløpig ikke skjedd. Lillemaskinen klarer ikke bilderedigering i særlig grad, et eller annet problem har oppstått, men da har jeg den store. 

Problemet er at en ny stor maskin koster 57.000. 

Det kan jeg ikke betale for en maskin bare fordi jeg har problemer med batterikapasiteten. Jeg har kompromisset litt på speksene og kan kjøpe en til 50.000. Det kan jeg heller ikke forsvare å betale for å slippe problemer med batterikapasiteten. Så jeg vet rett og slett ikke hva jeg gjør. 

Jeg følger med på en outlet-side der omtrent nye maskiner selges, for en tid siden dukket det opp en eldre modell til 8000, ikke en sånn stor, men som erstatning til lillemaskinen min, det eneste er at den ikke har magsafe. Dette er den ene modellen som ikke har magsafe. For dere som aldri var så dumme at dere begynte med mac, kan jeg si at strømmen som går inn i maskinen er festet med en magnet. Sånn at om man snubler i ledningen er det ledningen som farer ut, ikke maskinen som farer i gulvet. Dette fungerte så bra at apple solgte færre maskiner, så det sluttet de med, men da var røsten som sa ÆRLIG TALT så unison at de begynte med det igjen. 

Jeg funderte på viktigheten av en sånn magsafe så lenge at alle maskinene til 8000 ble utsolgt og den neste lå på 13.000. Jeg lovte meg selv at om de dukket opp igjen skulle jeg sannelig ikke fungere mer på magneter og bare kjøpe en maskin med fungerende batteri. Det holder med én maskin med fungerende batteri, da får jeg bare planlegge så jeg har strøm når jeg bruker den kraftige maskinen. Det har jeg jo gjort hittil. Men tenk å ha en maskin med fungerende batteri! Jeg kan reise og jobbe! Holde foredrag og bruke egen maskiin! Sitte i sofaen med macen i fanget!

I dag dukket det opp igjen en eneste maskin til 8000 på den siden. 

Jeg funderte.

Selvfølgelig. For treeeeeenger jeg egentlig en maskin? Jeg gjør vel ikke det?

 

Nå har jeg kjøpt den, og er full av tvil og dårlig samvittighet. Jeg har jo maskin! Jeg har tilogmed to! 

Nei for nå har jeg tre! Åååååh hva har jeg gjort. Samtidig kjenner jeg at jeg gleder meg litt til en maskin med batterikapasitet. Det blir jo deilig. Og så håper jeg at den store holder noen år til. For jeg orker ikke drive å akkodere med meg selv på denne måten.