Da jeg kom på jobb var varmen gått igjen. Dette er jo helt umulig. Hvordan justere for en varmekilde som avogtil er der, avogtil ikke? Lett skal det ikke være. Ingen trykk hadde tørket. Jeg sitter her og skriver i ullteppe.
Jeg ble helt uhemult stressa av den der mac-situasjonen i går. Jeg har forferdelig dårlig elektrokarma og har kjøpt datamaskiner som viser seg å være ødelagt (objektivt sett, de har blitt reparert av leverandør) mange ganger før. Mange. Det virker som en slags motgang i materien. Hvorfor? Hvorfor kan man ikke bare kjøpe en maskin og så er det uproblematisk? Nå hadde jeg jo tilogmed nedkjempet luksusforskrekkelsen og gledet meg til å få orden på situasjonen og alt. Og så kommer den og så er det sprekk i touchpaden og batteriprosenten er på 88%. Det er jo ikke en maskin som er som ny, som er det jeg har kjøpt, det er en maskin som er godt brukt og tildels litt ødelagt. Og det er jo egentlig uproblematisk: det må bare ordnes. Men hvordan? Det er jo det man blir litt stresset av.
Først må man bli enig med Elkjøp at dette er et problem og ikke noe man drømmer ihop. Jeg gikk opp til Elkjøp, og viste fram nyanskaffelsen, de sa jeg måtte ringe butikken på Flesland som hadde sendt den fra sitt lager. Herrejemini. Nei de hadde ikke noe nummer. Så jeg gikk hjem og ringte det nummeret som sto på nettsiden til fleslandsbutikken, som jo såklart var til sentralbordet sentralt, som såklart var en sånn der stemmestyrt sak der du må si høyt hva du vil, og den skjønte ikke dialekten min ( Data! jeg sa data! Hvordan kan man ikke skjønne det!) og da jeg endelig ble satt i kø etter å ha brølt DATA! DATA! DATA! 48 ganger klarte jeg å legge på. Min skyld. Men også brukergrensesnittet til iphone. Så tok jeg kontakt på chatten og det gikk forholdsvis greit, fikk snakke med et menneske som var hyggelig og imøtekommende og fikk se bilde og sa at han aldri i sine levedager hadde sett noe sånt, kunne jeg gå innom butikken på Flesland med maskinen? Nei, jeg er 2500 km lengre nord, sa jeg. Ja da kunne jeg gå innom den lokale butikken. Nei, sa jeg, for det hadde jeg prøvd og da hade jeg bare blitt sendt hjem igjen. Da skulle Albin på chatten ringe Flesland for meg. Det gjorde Albin på chatten og Flesland ringte og kunne jeg sende bilde men noe mer enn det løste seg ikke der og da og nå venter jeg vel på at noen skal ringe etter å ha sett mer på bildet.
Noe av grunnen til at jeg ble så sur er at jeg har kjøpt en utgått modell, og det er den jeg vil ha, og butikken har ikke flere. Neste koster 4500 mer. Jeg så dermed for meg at de ville heve kjøpet. Og da står jeg her uten maskin igjen. Men så innså jeg, at min gode gamle bestis forbrukerkjøpsloven ikke gir selger rett til å heve kjøpet.
Og så tenker jeg, at denne maskinen har åpenbart fått seg en smell. Touchpaden sprekker ikke bare av seg selv, stille liggende på et bord en mandags formiddag, den har sannsynligvis gått i gulvet. Inne i en datamaskin er det veldig masse elektronikk, loddet og skrudd. Nå ble dere overrasket hva? Når den får seg en smell er det mye som kan gå galt. Derfor vil jeg egentlig ha en ny maskin, ikke en som har gått i gulvet, og jeg kjenner at det at de ikke har fler egentlig ikke er mitt problem. Det er det jeg vil. Eventuelt kan jeg gå med på bytte av batteri og touchpad med lånemaskin i mellomtiden og avslag i prisen. Eventuelt kommer jeg til å psyke ut på mine beinharde krav å gå med på bytte batteri og ny touchpad. Det bør jeg ikke, men jeg er ikke så tøff som jeg vil i situasjonen alltid.
Denne diskusjonen, ny maskin, reparert maskin, avslag i pris, er helt avhengig av at noen tar kontakt.
Så det blir jo dagens spenningsmoment. Og hvor lenge jeg må sitte i ullteppe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar