Å smøre med borrelås

I dag klarer jeg i litt større grad å leve med mitt uvettige kjøp. Jeg klarer det i den grad at jeg skikkelig gleder meg og driver og sjekker posten-appen for å se hvor maskinen er nå. Ankommet Bergen, underlig nok, men hva vet jeg om Posten, Kirkenes om seks dager. Jippi! Maskin med batterikapasitet, aner dere hvor behagelig det er? Herrefred. Man kan ta maskinen med seg steder.

Problemet den nåværende maskinen har med billedredigering kan visst til en viss grad (total grad) skyldes operativsystemet, og det oppsto etter en oppgradering, så jeg krysser fingre for at det blir bedre på den nye, hvis ikke har jeg brukt åtte tusen på en skrivemaskin, men med fungerende batterikapasitet. Nå levde jeg litt dårligere med mitt uvettige kjøp her. Jaja. Batterikapasitet!

 

I dag har vi gått på ski, nysnø, og ingen blå smurning en plass i huset, så det klabbet i både opp- og nedoverbakke. Jeg kjente når jeg rente nedover at jeg liksom...ja kjørte på is da. BBBRRRbrBrRbbBrre. Ikke engang full fart nedover klarte å slite isen av sålen. Jeg holdt på å ramle på flatmark flere ganger for det lugget sånn. Da vi kom hjem holdt jeg opp skiene og de var dekket av is fra spiss til slutt. Ikke bare i smøresonen, hele skien var isdekt. Aldri vært borti før. De andres ski var normale, klabber, men under bindingene. Du er et unikum, sa the Stig. Jeg vet ikke hva man gjør? Jeg liker de skiene. Nå har jeg jo tilogmed nyere sko og alt. Levere dem inn og få preparert sålen? Aner ikke. Jeg er virkelig ikke denne typen skigåer. 

Vi snakket litt da vi gikk om kanskje Jendor må få mine ski noen år, så tar jeg noen av de som ligger i garasjen i arv etter diverse slektninger til han vokser ut av mine igjen, det er ikke så farlig om jeg går på halvbra ski noen år, men det er viktig med minst mulig motstand når du er liten. Jeg tror jeg i voksen aldri aldri har hatt fullt fungerende utstyr. Lengst var det dårlige skisko, helt uten hold i anklene, det var som å gå i tøfler, så arvet jeg mammas skisko, de er bedre, men så måtte Jendor ha dem og jeg gikk i tøfler hele fjorårssesongen, nå har han vokst ut av dem (ni år og større føtter enn meg) og jeg har skisko igjen, men staver er bare andresorterongsarv med bøy og tape og trinser i ledd. Skijakke har jeg ikke men Jendor går ikke kjempefort så det går fint å gå i eh høstkåpa faktisk. Ikke sånn tweedkåpe, sånn vanlig. Ser litt jakkete ut. Gamasjer har jeg masser av! Skiene har alltid vært bra, fjellski med stålkant. Men nå må jeg finne ut hvordan vi kommer tilbake til bra. Sånn at Jendor kan få dem og jeg kan ta de litt dårligere skiene etter tante et par år. 

Man er ganske heldig som har hus og skjå fullt av skiutstyr i forskjellig størrelse og tilstand. Sånn at man kan bruke pengene på uvettige elektronikkinnkjøp istedet.