- som i !

Ja. Nei. Jeg vet ikke. Nå har jeg kjent meg selv i ca syvogførti år, og likevel skjønner jeg ikke at når det begynner å gå skikkelig seigt på ateliéret, når verdens ulykker er overveldende, når jeg går med øynene stort sett lukket på vei hjem, og jeg ingenting gjør når jeg tar en fridag, så er det fordi jeg holder på å bli syk, fordi jeg har blitt syk, ikke fordi jeg har nådd et nytt nivå av latskap. Og at jeg i tillegg hadde lovt meg selv å ta ut ferien? Klart jeg blir syk! Istedet for å innse det, går jeg rundt og anklager meg selv for diverse karakterbrister og er beint ut ulykkelig over å være sånt et dårlig menneske. 

Jeg har vært hjemme, men ting har ikke blitt sådd. Andre ting har ikke blidd priklet, Og noe har ikke blitt sydd. Og jeg er kald og varm og har vondt i halsen. Hmmmmm. Og endatil går jeg rundt og tenker på meg selv som et menneske med normal intelligens. 

Nuvel, i dag er jeg hjemme og er realitetsoriantert og syk, men i morgen skal jeg på kurs, som bekymrer meg litt, jeg skal sy ládjogáhpir og mye kan jeg nok klure ut selv, men ikke den. Det som er praktisk med å være syk som jeg ofte er, er at det vises ikke så godt på utsiden. Så ingen kommer til å være sure på meg fordi jeg stiller syk på kurs, for det har jeg tenkt å prøve.