Reisebrev

Nå er jeg i Tromsø. På hotellet. Eller i leiligheten da. Jeg kom litt før jeg fikk lov å sjekke inn, tok et glass vann fra en beholder i resepsjonen, satte det fra meg på et lavt bord og rausa det ned på gulvet med jakkeslaget, og lagde generelt så mye kaos i en liten resepsjon at jeg ble oppgradert til en større leilighet. 

Ikke visste jeg at det var metoden. 

Nå er det tredje gangen på rad jeg bor på hotell uten heis. Det er aldri noe jeg forsikrer meg om (eller ber den som booker om å forsikre seg om) at hotellet har. Jeg tror alle hotell har heis. Mange hoteller har ikke det, bare mange trapper der du må slepe kofferten din opp og ned med dine knesvake knær. 

Mitt oppgraderte rom, eller leilighet, ligger i en kjeller. Litt usikker på hvor oppgradert akkurat det føles faktisk, men jeg prøver å fryde meg. Jeg later som jeg har flyttet til New York og dette er det jeg har råd til, alt er nytt og spennende. Det er to soverom og god plass. Vaskemaskin, tilogmed, om jeg får skitne klær og gidder å kjøpe en alt for stor pakke med vaskepulver til en enkelt klesvask. 

Gardinstangen over det største vinduet i kjøkkenstua har ramlet ned, så alle går forbi og ser rett inn hele tiden, men jeg har prøvd å få til en oprdning der en av de to enorme gardinene som henger over det bittelille vinduet i kjøkken/stua også dekker det største, ved hjelp at litt hyssing, som jeg hadde i toalettmappa.

I går var det iskaldt og jeg angret på at jeg ikke hadde tatt med tøfler, men i dag er det godt og varmt. Jeg har trykket masse på alle termostater og varmeovner. 

En av de tingene jeg alltid synes er litt vanskelig på reise, er Liten Tekopp. Jeg vil ha stor. Jeg vil ting skal være vanlig. Alt blir feil med liten tekopp til frokost.Te generelt ble litt vanskelig et sekund, for jeg var lur og sjekket tilstanden på vannkokeren, som var full av mugg og fastsvidd grums, så jeg skal gå i resepsjonen og velte et glass vann og be om en ny. Tror kanskje noen har kokt suppe i den. Og lyspærer i lampene skal jeg også be om, så det ikke er så dunkelt. Må kanskje velt to glass vann.

Jeg fikk fyllt min lille kopp på gammeldags måte ved å koke vann på ovnen og drikker nå te av alt for liten kopp.

 

Etter å ha fått sjekket inn og slept kofferten ned alle trappene, fant jeg en matbutikk, og ju og hu, for en luksus. Det var som å bo i utlandet. Jeg plukket med meg mange små gode mater og to eksotiske øl, og gikk fornøyd, eller litt oppglødd faktisk, hjem. Varmretten jeg hadde plukket med meg, etter nøye utvelgelse, var skivebom, nok det styggeste de hadde (her datt dialekten inn ser jeg, men min sønn sier ikke stygg om mat, så jeg må) men ellers var utvalget i bæreposen artig og eksotisk og sikkert helt vanlig for den som bor i en større by, men jeg var fornøyd i alle fall og spiste både det ene og det andre mens jeg gikk fra rom til rom i leiligheta.

I dag har jeg kanskje energien til å gå ut å spise. Jeg har null problem med å gå på restaurant alene, men det krever litt mer energi å finne sted, finne stedet der stedet ligger, få bord og hele prosessen rundt det å vente på folk som skal la deg bestille osv, enn å raske med seg en stygg nudelwok fra Eurospar. 

Vi får se. I dag skal jeg jo også jobbe litt, det er derfor jeg er her. Fokus på det.