endelig!

I dag sto jeg i en bokhandel og bladde i en bok. Og plutselig! Bilde av en mongoloid kineser! Det må være noe av det jeg har lurt lengst på, hvordan ser en mongoloid kineser ut? Kan man se at de er mongoloide?
Og det kan man! Veldig lett!
Det var deilg å ha den saken ute av verden.

Silje

Jeg er faktisk ekstremt dårlig til å skrive mitt eget navn. Når jeg skal underskrive noe, sklir l'en og j'en sammen sånn at de to blir en veldig rar bostav i lag. Jeg begynner på l'en, glemmer hva jeg holder på med, og avslutter med j. En l med j-hale eller en veldig høy j. Sånn at navnet mitt plutselig bare har fire bokstaver og en av dem finnes ikke. Inni helvettes irriterende. Det skjer i syv av ti tilfeller.
Og når jeg skal skrive det på edb-anlegg, blir det aldri stor S, og som oftest bytter l og j plass så det blir slije, silej eller helst sijle.
Å skrive mitt eget navn var noe jeg behersket helt fint i iallefall tyve år, jeg hadde lenger enn strengt tatt sjarmerende litt problemer med Figenschou, men nå kan jeg det kanskje litt for godt, jeg trenger ikke tenke, og dermed blir det feil i full fart.

Det er mange andre som heller ikke kan skrive navnet mitt, næsjnl dziogræffik sendte post til Skje Figenschou. Og legekontoret på Raulis hadde meg arkivert son Silje Sigenske Schau,
men jeg får jo ikke klagd ettersom jeg jo ikke er noe bedre selv.

Så sannelig.

I dag, da jeg kom hjem fra skolen, etter en lang og ikke så spennende dag med vendinger til horisontalplan, vertikalplan og sideplan m/hjelpeplan, sto til min forbauselse Mortens paraply utenfor døren vår. Forbauselse, ikke fordi Morten slettes ikke er i Bergen, men forbauselse fordi det er da vitterligen to måneder siden han satt den ut til tørk og den forsvant.

not iven klåus, æbselutli no ceik nor cigar

Det er ikke så mange i klassen som elsker hybelen sin. Det er jo hushaibreiflabbens marked her. Jeg og William klager mest. Han bor sammens med en pillenarkoman som raserte hele leiligheten dagen etter at hun flyttet inn. Og slikt noe. Jeg plages med kebabnegrene, husverten og mugg. Og dyr i skapene. Og de tjuvaktige ungdommene i oppgangen.
Lars Olav stakkars prøvde å komme seg med i klubben med "jeg bor sammens med en asiat som går skikkelig fort! Det er scary ass!"

nissetrollet/julesamen/stallu

høm

Plutselig er det fler treff pr dag enn det pleier å være. Jeg lurer meg på om Knutpettersen (som vel fortsatt lurer på når vi skal bli på fornavn) har noe med det å gjøre.

Tilbake i Bergen, den kjære våte flekken. Da jeg kom hjem sto varmtvannet og rant på badet. Skjønt det var jo ikke varmt lengre. Det var jo litt ekstravagant. Ikke jeg sin skyld heller. Og det kan fort bli dyrt om man skal opprettholde sånne luksustakter.

Da var jeg liten prøvde jeg alltid å sovne til lyden av regnvær hvis det regnet, men man begynnte jo alltid å tenke på noe annet etter en stund. Nå prøver jeg samme trikset til lyden av tyrkere som hakker kjøtt og krangler men det har hverken samme sjarmen. Og ikke begynner man å tenke på noe annet etter en stund heller. Men man begynner i det minste ikke å lure på detaljer rundt blåhvalens tunge.

heppeti hepp!

Overskriften er alltid vanskeligst.

Da var konserten overstått, med sur sekkepipe og opptil mange fler publikummere enn vi hadde trodd. Det er alltid et godt triks å sette ut få stoler for da ser det så fullt ut hvis man må stable ut fler.
Da jeg skulle skrive ut settlista i resepsjonen på museet, (den vi hadde med oss hadde bare alle sangene skrevet ned sånn som jeg kom dem på og så satt et nummer foran etterhvert som vi bestemte hva som kom når, og den hadde ikke noe nummer fem men derimot en sang 8,5 og var i det hele tatt litt vrang å lese i full fart)eh ja, da jeg sto der, kom det masse folk, og jeg jobbet jo der før, så plutselig sto jeg og solgte biletter og solkte vafler istedet for å varme opp.
Så da vi var ferdig med konserten kom jeg på at jeg hadde glemt å spille en sekkepipelåt, og det var jo fordi jeg ikke hadde skrevet den opp i den fulle farten...noe barnet på første rad nok syntes var like greit, for det er vanskelig å spise is og holde seg for ørene samtidig.

Og i morgen er det tilbake til Bergen. Jeg hadde forregnet meg på julegavefronten så den er ganske stappa den bagen min nå.

Her skal det øves!

Ja det skal det! Men det øves ikke likevel!

Det er som om spillinga mi har fått seg et eksamensvirus. Det er jo ingen som liker å være syke. Det jeg mener er: vanligvis liker jeg jo å spille, det er toppers. Men nå har jeg lyst til å gjøre alt mulig annet. Helt uvanlig. Ellers bare kjent fra eksamenslesning. Men da kan man i det minste opparbeide seg litt dårlig samvittighet og komme igang igjen. Nå må jeg forsøke å stable til bens en slags sceneskrekk, og gud vet hvor det ender.
Nei sannelig min hatt.

Tro om det kommer bjørkemålere til sommeren....


Nå er det av alle ting mildvær. Ikke sånn mildvær som man har etter tyve minus, som er minus fem, men sånt ordentlig statlig mildvær med plussgrader. Gjett om det er glatt.

hepp

Sitter pinnekjøttvakt. Ingen naturlige evner der, men det begynner iallefall ikke gråte.

Rangsøvnt

Har blåhvalen tunge? Det trenger den vel ikke...men hvorfor skulle den da spise noe, om ingenting smaker noe? Sannsynligvis smaker alt saltvann uansett. Men den må jo ha en slags lukkemekanisme av noe slag bak i svelget...jeg lurer på i steinalderen, hvordan kom de seg opp i tide? Hvis de for eksempel skulle opp og jakte ved soloppgang, måtte noen sitte oppe hele natta å passe på at alle kom seg opp? Kanskje de drakk masse vann før de gikk og la seg. Tro hvordan det ser ut når hvalen nyser. Hvis den gjør det da. Eller fiser. Lukter hvalfis? Kan hvalbabyer ha kolikk? Hvilke undervannsdyr har tunge, og hvilke har det ikke? Har haien tunge? Biter den seg mye i tunga da? Fugletunger er ganske tørre, tro om de smaker mindre med de tungene.
Blåhvalen har vel sannsynligvis en ganske stor følelse av helhet, av at kropp og sjel er ett, den er jo på en måte bare et stort hode som svømmer rundt. Det er sikkert ikke så mange fremmedgjorte blåhvaler- Sjiraffer derimot, de må nok ha mer følelse av at her oppe er jeg, og der nede er kroppen min. Jaja. Tro hva vi skal finne på i dag. Sjiraffen har blå tunge. Tro om alle dyr har samme smakssanser?

Nå burde jeg øvd, for jeg og Vidar skal ha konsert på Grenselandsmuseet på lørdag klokken to. Nå skal jeg øve


jo blåhvalen har tunge. På størrelse med en personbil. Men jeg vet ikke så mye om smaksløkene

nye tanker inn i det nye året i det gamle hodet

Rømte byen og feira nyåret på hytta, i år som i fjor. Det høres gruoppvekkende, kjedelig etablert ut, og jeg hadde tatt med meg kjole hjem på juleferie og alt som jeg skulle bruke på nyttårsaften men plutselig var det badstu og hytteliv istedenfor hvite støvletter og kinakjole...ja, eg skjems. Men jeg kan ikke noe for det. Og jeg hadde det skikkelig stas.
Men altså disse tankene jeg skrøt på meg i overskriften:
hvorfor heter det åtte og åttende, ni og niende? Åttogsytti og åttogsyttiende, men en og første? To og andre? Ikke før og første, eller en og enende? And og andende?
Det er meg et mysterium.

Tu ba or not...

I dag jobber jeg hjemmefra. Med den stoooore datamaskinen. Den som kan alt. Om den får ta det i sitt eget tempo.   Det er så stort generasjo...