Har blåhvalen tunge? Det trenger den vel ikke...men hvorfor skulle den da spise noe, om ingenting smaker noe? Sannsynligvis smaker alt saltvann uansett. Men den må jo ha en slags lukkemekanisme av noe slag bak i svelget...jeg lurer på i steinalderen, hvordan kom de seg opp i tide? Hvis de for eksempel skulle opp og jakte ved soloppgang, måtte noen sitte oppe hele natta å passe på at alle kom seg opp? Kanskje de drakk masse vann før de gikk og la seg. Tro hvordan det ser ut når hvalen nyser. Hvis den gjør det da. Eller fiser. Lukter hvalfis? Kan hvalbabyer ha kolikk? Hvilke undervannsdyr har tunge, og hvilke har det ikke? Har haien tunge? Biter den seg mye i tunga da? Fugletunger er ganske tørre, tro om de smaker mindre med de tungene.
Blåhvalen har vel sannsynligvis en ganske stor følelse av helhet, av at kropp og sjel er ett, den er jo på en måte bare et stort hode som svømmer rundt. Det er sikkert ikke så mange fremmedgjorte blåhvaler- Sjiraffer derimot, de må nok ha mer følelse av at her oppe er jeg, og der nede er kroppen min. Jaja. Tro hva vi skal finne på i dag. Sjiraffen har blå tunge. Tro om alle dyr har samme smakssanser?
Nå burde jeg øvd, for jeg og Vidar skal ha konsert på Grenselandsmuseet på lørdag klokken to. Nå skal jeg øve
jo blåhvalen har tunge. På størrelse med en personbil. Men jeg vet ikke så mye om smaksløkene
3 kommentarer:
I dag tar frøkenen opp de viktig ekstensielle spørsmål, nemlig livet i havet`s gjøren og laden. Spørsmål omkring livet i havet er tidligere stilt av flere store filosofer, jeg nevner i fleng Fiskehandler Torske som undret på om rogna fødte levende unger.
Tilfeldigvis innehar undertegnede betydelig marinebiologisk kompetanse, og kan derfor opplyse følgende: Alle havdyr med unntak av sjøpølsen har tunge. Sjøpølsen er som kjent utstyrt med lompe. Alle vet at krepsdyr skifter skall flere ganger i løpet av livet. De øvrige havdyrene skifter derimot ut tungen, som senere flyter opp i brakkvannet i Biscayabukta, for der etter å bli plukket opp av andoranske bobilturister som viderebefordrer den til restauranter hvor den selges som sjøtunge, gjerne servert i en kremet kraft med frisk basilikum og en kald muscadet eller annen adekvat hvitvin.
Hva angår giraffens tunge, må jeg dessverre arrestere frøkenen på et punkt: Mannen som har fått æren av å oppdage at giraffens tunge er blå, knakk nemlig nakken etter å ha falt ned fra ei gardintrapp umiddelbart etter oppdagelsen ble gjort. Det er i ettertid uklart om mannen i sin dødsangst snakket om giraffens tunge, eller om han nevnte sin svigermors ansiktsfarge.
Jeg er også ganske sikker på at haien har tunge. Jeg har ingen marinbiologisk kompetanse, men jeg har sett alle haisommerfilmene minst 15 ganger hver. Altså hvertfall 60 ganger a minst 2 timer. Det blir alt i alt 120 timer med hai. Og dette er bare minst altså.
Dette var jo hysterisk morsomt Frk Figenschou. Fortsett slik og du kan ta fatt på en lovende forfatterkarriere.
Fru Pedersen
Legg inn en kommentar